«Full tillit», og så sparken...
Hvor ofte har vi ikke hørt fra arbeidsledere, styreformenn eller andre at de har full tillit til en person som ikke har fulgt de etiske og moralske gjeldende regler, eller på annen måte ikke er skikket til oppgaven som er tildelt.
Hvor ofte har ikke den person det gjelder, enten måtte gå, av egen fri vilje, eller rett og slett fått sparken. Dette gjelder i saerdeleshet innen arbeidslivet, idretten og politikken,
La oss ta idretten først, og da fotballen. En fotballtrener har en meget utsatt posisjon. Han eller hun må vise til resultater. Uteblir resultatene sitter treneren meget utrygt. Det er skrevet og vedtatt, og alle parter er i utgangspunktet enig i det.
Når så resultatene uteblir, er det natulig at journalister og andre, stiller følgende spørsmål, «Sitter treneren trygt?» Svaret fra klubbens talsmann er som regel at treneren har styrets fulle tillit. Noen få dager etter har treneren fått sparken.
I slike sammenheng virker ordet tillit, totalt meningsløst. Her går det fra tillit til mistillit på bare noen få dager, selv om ingen nye opplysninger har fremkommet. Mye mer alvorlig er selvfølgelig den tilliten som blir brutt av våre folkevalgte.
Den siste tiden har vi sett et grellt eksempel på brutt tillit. Sandbergsaken har ført til at statsråden måtte gå. Videre er det ikke helt utenkelig at hele regjeringen blir felt, grunnet en statsråds totalt fravaerende dømmekraft og et klart brudd på regelverket.
Tross dette uttalte statsminister Erna Solberg at hun hadde den fulle og hele tillit til Sandberg. Da var det allerede offentlig kjent at statsråden hadde ignorert de gjeldende regler for reise til såkalte risikoland.
Å bruke ordet tillit er fullstendig feil og helt malplassert i denne konteksten. Et paradoks blir da at vi mister tilliten til den som i utgangspunktet ga tillit, i dette tilfelle Erna Solberg. Det må kalles en politisk farse, og et varsku til både statsministeren og andre, at ord må velges med omhu.
En av de få som i mine øyne bruker ordet tillit i den rette sammenheng, er tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland. I den opphetede debatten rundt idrettspresident Tom Tvedt, og den utrolige sløsingen med offentlige midler, ble hun spurt av VG den 20.12.2017 om hun hadde tillit til idrettspresidenten. Hun ville ikke svare på om hun hadde tillit til idrettspresident Tom Tvedt, underforstått at hun ikke hadde tillit.
Av en eller annen uforståelig grunn, ble Tvedt sittende, og sitter fortsatt. Dette til tross for statsrådens uttalelse. Jeg mener at ordet tillit blir misbrukt. Tillit betyr å stole på noen, som igjen innebaerer å ha forventning til at den personen følger de instrukser og regler som til enhver tid er er gjeldende. Når disse således blir brutt, er tilliten borte.
Tillit er noe vi får, og ikke noe vi kan kjøpe oss til som en vanlig vare, Jeg har imidlertid ikke tillit til at dette innlegget vil føre til noen endring i så måte. En tillitsfull hilsen.
Kjell Fjelstad Lunde SPRÅKBRUK: