Må snakke om korttidsfravaeret

Tidligere i år gjennomførte Ny Analyse en undersøkelse blant Bedriftsforbundets medlemmer. Rapporten som ble publisert nylig viser at korttidsfravaeret koster naeringslivet anslagsvis 36 milliarder kroner årlig.

Målet med analysen var å kartlegge omfanget av korttidsfravaer og undersøke hva dette koster bedriftene. I Norge er det arbeidsgiver som dekker kostnadene de første 16 fravaersdagene, før det offentlige tar over. Verst går det ut over de små og mellomstore bedriftene som må dekke to tredjedeler av disse kostnadene, tilsvarende 22,5 milliarder årlig.

Små bedrifter er mer sårbare for korttidsfravaer fordi de i mindre grad har mulighet til å omfordele arbeidsoppgaver på kort varsel eller benytte seg av vikarer. Dermed vil sykefravaer for disse bedriftene i større grad føre til redusert produksjon, noe som slår rett inn på lønnsomheten.

Undersøkelsen viser at et klart flertall av bedriftene er positive til å dekke en del av langtidsfravaeret i bytte mot at de må dekke en mindre del av kostnader knyttet til korttidsfravaer. Bedriftsforbundet mener dette er et forslag som bør utredes.

Bedriftene selv svarer at innføring av en eller flere karensdager vil vaere det mest effektive virkemiddelet for å få ned korttidsfravaeret. På en god andreplass kommer noe redusert lønn fra første sykedag.

Bedriftsforbundet har i mange år argumentert for forslaget om innføring av en karensdag, slik man har gjort i Sverige med gode resultater. Det er imidlertid viktig å understreke at vi ikke har låst oss til den løsningen. Det aller viktigste for oss er å løfte fram debatten. Problemet er bare at vi ikke har noen å debattere med.

På Stortinget har man for lengst innsett at det å skulle endre sykelønnsordningen koster for mye politisk kapital. De store arbeidsgiverorganisasjonene som NHO og Virke tør tilsynelatende heller ikke å ta debatten i frykt for å ødelegge det gode samarbeidsklimaet de for tiden har med LO.

Problemet er bare at verdens dyreste sykelønnsordning er ikke baerekraftig over tid og før eller senere vil vi bli innhentet av de økonomiske realitetene.

Vi håper virkelig at vår rapport blir en øyeåpner for beslutningstakerne, slik at vi endelig kan få på plass en konstruktiv og god dialog som resulterer i reelle løsninger på disse utfordringene. Det både trenger og fortjener norsk naeringsliv.