KrF som sprikende parti

Under Arendalsuka er KrF sin situasjon som sprikende parti kommet fram i flere media.

Imine mange år som tillitsvalgt og aktiv i KrF har jeg arbeidet etter den funksjonen at tillit for et parti er et resultat og blanding av idelogi, saker og person. Disharmoni i idelogi, sak og person får tilliten og partiet til å vakle. Partiet formes over tid etter den samme dynamikken.

I strategisk og taktisk arbeid er funksjonen, f(x) = idelogi, saker og person, en nyttig og enkel modell både å arbeide og analyse etter. På stand og ellers i samtaler med velgere opplever jeg at argumentet for å gi sin stemme er en funksjon av idelogi, sak og person. Ved noen valg eller hos enkeltpersoner opplever jeg at kun ett av forholdene blir saerlig fremhevende.

KrF-U hadde for en del år tilbake et beskrivende og godt slagord for å reflektere over og ta tak i dette at noen bare er opptatt av en sak. Fritt gjengitt var det sagt slik, «Vi er partiet for de som er opptatt av noe annet en billig bensin». Slagordet var resultat av et parti og personer som var trygg på sin idelogi og verdigrunnlag og som stod over saken om kun billig bensin.

Verdigrunnlaget ble en del av idelogien og gjerne uttalt som menneskesynet, nes- tekjaerlighet og forvaltning. Idelogien utrykt som dette og fokus på verdier er i seg selv en interessant analyse som kan vaere med på å beskrive en endring og jeg mener en utvanning av idelogi i KrF.

Jeg opplever at velgere sier at jeg stemmer KrF på grunn av KrF sin idelogi. Idelogien er ikke alltid så klart artikulert, men blir uttrykt som tillit uavhengig av sak og person.

De årene jeg bare stemte KrF og ikke var aktiv i partiet var det for meg «kristelig» som var den artikulerte idelogien som gav tillit. Tilliten gav jeg fordi jeg stolte på at idelogien stod så sterkt at den ville styre i saker og for person. Ved noen valg eller for somme parti er det den gode kandidaten som gir tillit i valgurnene. Det letes etter eller gis tillit til personen fra grasrota eller golvet.

Stor oppslutning og stabile velgere får vi ved det valget eller for det partiet der det er stort samsvar mellom idelogi, saker og person. Frustrasjon og mistillit oppstår når det ikke samsvarer eller er samsvar mellom idelogi, saker og person. Da vakler partiet.

Nå får KrF prøvd seg både i idelogi, saker og person på grunn av privatpersonen, stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold sin personlige og private utøvelse som prest i Den norske kirken. Partiledelsen som saerlig skal uttale seg ved denne hendelsen, prøver å stabilisere og gi likevekt i funksjonen ved å nøytralisere ved å vise til privatpersonen sin frihet. Det er ingen endring i sak og idelogi blir det sagt.

Denne kommunikasjonen om ingen endring i saker og idelogi er den taktiske og strategiske utfordringen for KrF framover. Alternativet er å endre saker og idelogi etter «personen», Geir Jørgen Bekkevold, i f(x). Det vil etter mitt syn vaere et for stort eksperiment for KrF for tiden og vil i alle fall gi store endringer i velgermassen. Dersom det eventuelt er den endringen partiledelsen vil, er det i alle fall redelig å si ifra tidlig til mange aktive tillitspersoner i partiapparatet. Slik det er nå er det mange som lurer og vakler.

Det positive med hendelsen er at KrF kan styrke sin idelogi og saker. En måte å gjøre det på er å endre på saksområdet til stortingsrepresentanten. Det tror jeg ville vaert fornuftig trekk av partilederen og stortingsgruppa til KrF. Med en slik endring vil partiet la «personen» ta laerdom av idelogi og saker i KrF og ikke motsatt. La meg sitere fritt etter husken: «Det er bra for dere at det er splid blant dere for da kommer den sunne kunnskapen fram».

Kristian Espeland