Radio uten sparebluss

Det er ikke så rart at strømprisen løper løpsk, så mye som det lades nå om dagen. Før om åra hørte jeg på reiseradioen, uansett om jeg reiste eller var hjemme. Mange yngre mennesker tror nok at reiseradioen først og fremst er et radioprogram, men det er også en type radioapparat. Fenomenet oppsto på en tid da vanlige radioer var det viktigste møblet i ethvert hjem med respekt for seg selv. Så store var de altså.

Men plutselig var det noen som greide å lage en radio som var så liten at man kunne ta den med på reise. På den tiden ble det ikke reist så mye som i dag, men man kunne også ha en slik innretning på gutterommet. Eller jenterommet. Men tilbake til batteriene på de gamle reiseradioene: De kunne holde i minst ett år, selv om du hørte både på Nitimen hver dag samt når Norges spilte landskamper, som også på den tiden var best på radio.

Mye vondt er sagt om DAB, og det med både rette og ikke minst urette. Men radiotypen tar veldig mye vannkraft, av en eller annen grunn. Undertegnede har investert i en liten radiokloss der batteriene angivelig skulle vare i minst ti timer, men her må det høres fort: Etter 3 x Pop Quiz er det atter på tide å gå den tunge veien bort til kontakten i veggen. Der må den stå og godgjøre seg i noen timer før den omsider er klar til å ta inn P13. Trøsten er at sistnevnte radiokanal neppe ville ankommet denne jorda hvis det ikke hadde vaert for DAB. Mange lurer nok på hva de tre bokstavene står for, og det gjør jeg også. På samme måte som man aldri helt fikk taket på hva FM var forkortelsen for. Men det har jo ikke noe å bety hva det betyr, så lenge man vet hva det er for noe. Da var det noe annet med mellombølge, som vi med en gang forsto hva var, selv om det ofte var vanskelig å forstå hva som ble sagt på Radio Luxembourg.