Skiensfjorden når ble den elv?
På hytta i sommer kom jeg over en interessant bok: Paul Løwenøhrns «Oplysende Beretninger for de Søfarende til de Specielle Karter over den Norske Kyst (1791-1803).»
Verket besto av to deler: Omtale av kystlinjen fra Trondheimsfjorden til Christianiafjorden, mens den andre delen hadde sirlig tegnede sjøkart over nevnte kyststrekninger og tegninger av horisonten slik man kunne observere den fra leden.
Siden jeg hadde feriert ved Bamblekysten gjennom mange år, var det naturlig at nysgjerrigheten ble pirret når jeg oppdaget disse bøkene som var kommet etter et arveoppgjør. Og som Skiensborger var det heller ikke unaturlig at interessen dreide seg om fjorden fra Langesund og opp til Skien, og her kom jeg over spennende omtaler:
«SKEEN – Ved den øverste Ende av den 4 Mile in i Landet straekkende Fiord, som almindeligt kaldes Langøesundsfiord, ligger et af Norges betydeligste Handelssteder Skeen. Den der fra Landet utfaldende Elv som giver anledning til betydelige Saugbrug, likesom og nogle Jernvaerkers Naerhet, skaffer Stedet anseelig Handel med deres Produkter foruten flere Artikler.
Fiordens Sneverhed i dens øverste Deel, og den deri ved Elvens Utfald foraarsagede heftige Strøm samt at der oppe ved Skeens elf ikke er Dybde for store Skibe, har uten Tvivel vaeret Anledningen at Porsgrund, som ligger en Miil søndenfor Skeen, der hvor Fiorden begynder at utvide seg og faar mer Brede, er Tid efter anden bleven bebygget.
Vel kunde svaere Skibe gaae Fiorden helt op intil Graaten, som ligger ikkuns en halv Fierdingvei fra Skeen, men den forommaelte Besvaerlighed giør at disse for det meste forblive ved Porsgrund for at losse og lade, og hvor tillige findes Vaerft og alle Bekvemmeligheder til Skibes Istandsettelse, man kan derfor ansee Skeen og Porsgrund som eet forenet Handelssted.»
Som nevnt ovenfor blir vannet fra Langesund helt frem til Skien utelukkende betegnet som fjord. Elven som nevnes er selvsagt Skienvassdraget som munner ut ved Klosterfossen og store vannmasser skaper ofte vanskelighet for manøvrering helt fra Langesund og frem til Skien. Dette nevnes ved flere anledninger i boken.
På et gammelt «Carte over Scheen» fra 1681 fremgår det at vassdraget helt vest fra Faret utelukkende kalles Klosterfos, og store piler viser vannretningen mot sundet mellom Klosterøya og fastlandet. Hjellevannet er ikke nevnt. Det er heller ingen broforbindelse mellom fastlandet og søndre del av Klosterøya, og det store vassdraget tømmer seg ut i fjordarmen nedenfor.
For øvrig er Graaten nevnt med 15 fots dybde, noe som forklarer/underbygger beskrivelsen av Gråten i omtalen ovenfor, og som det altså var vanskelig å manøvrere seg mot.
Der går forøvrig frem av Skiensboka at Hjellevannet, før reguleringen i 1850, hadde svaert lav vannstand, og sagene på Eidet hadde vann kun 6 uker i året. Prammer kunne trekkes gjennom Klosterfossen fra fjordarmen (Bryggevannet) til Hjellevannet, og man kunne gå tørrskodd over elveleiet ved Faret (derfor navnet).
Så finner jeg i Baedekers håndbok: Norway and Sweden fra 1892 i omtalen av byene ved vassdraget: «Porsgrund - a town of 3.800 inhabitants, lies on both banks of the Skiens-Elv, which descends from the Norsjø and enters the bay of the Frierfjord, 1 ½ M. below the town. We now ascend the left bank of the broad Skiens-Elv to Skien.»
For noen år siden hadde vi en butikk i Skien som bar det aerverdige navnet Skiensfjordens Stentøiforretning. Likeledes hadde vi Skiensfjordens kommunale Kraftselskap (SKK), og Skienfjordens Kreditbank.
Dessuten er det kjent at saltvannsfisk kommer til brygga i Skien ved lavvann og når det går mindre vannmengder i fossene. Og uttrykket «her i fjorden» kan en fremdeles høre noen bruker..
Så da spør jeg, når ble fjorden mellom Langesund og Skien til en elv?
Ingrid Sørbø