Med hjerte for menn i Skien

Det er utrolig kult at «Med hjerte for Skien sentrum» har fått til et gatekunstprosjekt!

En av tingene jeg likte best med å bo i Bogotá i Colombia 2017 var det å vandre gjennom sentrum der med masse fargerik street art. Så jeg gledet meg skikkelig til å komme til hjembyen min og kunne få litt av den samme følelsen. Endelig skulle sentrum vaere mer livlig enn mer øde siden sist jeg var på besøk hjemme.

Jeg ble dessverre skeptisk etter å ha lest en artikkel om prosjektet. Et av fokusene skulle vaere mangfold, men kunstnerne som var booket inn viste alt annet enn mangfold. Det var 7 menn fra USA, Frankrike/Danmark, Spania, Nederland og Ukraina, altså den vestlige verden. Skepsisen har ikke blitt mindre etter at flere og flere bilder av gatekunsten har dukket opp.

Hvorfor er representasjon viktig? Kan du bli med meg på et tankeeksperiment? La oss late som om rollene hadde vaert snudd. Si at det var kvinner som hadde hatt makta opp gjennom historien. Og nå har gatekunsten byttet kjønn. Gatekunsten er preget av kvinner på fløtninga, kvinnelige musikere og en kvinne som vandrer på Mølla. Menn, hvordan ville det føltes å gå rundt i Skien sentrum?

Kanskje du har gledet deg som meg til å se kunsten som kommer opp? Men det eneste stedet du til nå har funnet en mann er sittende på en benk sammen med noen barn og en annen mann. Kvinner, hvordan ville dere følt dere, om det var kvinner som preget mange av veggene som hadde blitt malt i det siste? Jeg mener representasjon er viktig. Det er viktig å se seg selv gjenspeilet i den virkeligheten som blir presentert.

Tenker du det er vanskelig å finne motiver? Kvinner har jo ikke akkurat florert i den skrevne historien. En løsning er å bruke kunsten som et politisk budskap der en lager bilder slik en ønsker at Skien skal se ut. Jeg mener street art er en gyllen mulighet til en slik type kunst. Med hjerte for Skien sentrum har hatt et annet ønske. Slik jeg har forstått det har de villet vise historien til Skien. Jeg synes det er et merkelig valg å hente inn kunstnere utenfor Norge til å male Skiens historie. Men greit nok, la oss se hvilke muligheter en hadde med de forutsetningene:

Vi kommer ikke utenom Henrik Ibsen i Skiens historie. Det ser ut til at Peer Gynt er et av motivene som har kommet opp den siste tiden. Vi kunne jo valgt å fremheve stykket «Et dukkehjem» og Nora isteden. Jeg er stolt av å vaere fra Skien der en så fremtidsrettet forfatter ble født og skrev tidlig godt om utfordringene til kvinner.

Eller så har vi mølla, der de ønsket seg et motiv med korn og mølle. På hjemmesiden sin presenterer Norges Møllene deler av historien sin med bilder av ansatte. Det ene bildet er av kvinner som jobbet inne på mølla i Vaksdal. Jeg vil tippe at en del kvinner jobbet på mølla i Skien også. En kunne også hatt ulike kjaerestepar omslynget i en kornåker. Da kunne en fått representert et mangfold av ulike folk og familiesammensetninger.

Det er ikke rart at det er valgt å fremheve to menn blant musikerne i Skien. Det er nemlig flest kjente menn. Men Unni Rugtvedt er og ganske kul! Ikke hørt om henne? Hun var en operasanger fra Skotfoss, som blant annet sang på den norske operaen og vant i 1964 den internasjonal Verdiprisen i Venezia. Kunne ikke hun fått plass ved siden av Paal og Åge?

Jeg skal avslutte med litt ros. For som sagt det er et kult prosjekt. Jeg liker at dere har ønsket å formidle at migranter som kommer til Norge blir tvunget til å rive opp røttene fra sitt hjemland. (Så er det ikke min stemme som skal svare på om migrantene i Skien er riktig eller godt nok representert.) Men jeg har lyst til å gi dere ros for at det er forsøkt å få med det perspektivet også.

Ingrid Rabbe Larsen