Fru Pigalopp og epleslang

Forbrytelser kan bli foreldet, men de gode minnene lever for oss som bedrev epleslang. I tillegg har vi fått en naerpolitireform som er mest opptatt av de fjerne ting – og å fjerne seg fra både eplehager og andre åsteder for mørkets gjerninger. Sånn cirka 40 år etter endt epletjuvkarriere bør det derfor vaere rom for å stå fram som en hardkokt eks-epletjuv. Plommetjuv også for så vidt.

Hva skulle vel barn og unge drive med på 70- og 80-tallet om de ikke begikk litt matauk i naboens hage? På den tiden be- høvde ikke staten opprette noe opplysningskontor for frukt og grønt for å få oss til å se verdien av fem om dagen. Noen av oss ble jo tatt på fersken. Vi trodde først det var et fugleskremsel som sto i hagen, men så var det altså den lokale fru Pigalopp. Like blid som hun på tv. Men det var en nedtur da vi ikke fullt så eplekjekke fikk beskjed om at det er bare å forsyne seg. Jeg har i etterkant prøvd å sette meg inn i fru Pigalopps situasjon, hvis for eksempel noen hadde sneket seg inn på verandaen for å stjele rips. Jeg hadde nok blitt eirende irritert, men også smigret. I dag er det for lite epleslang. Ungdom og voksne er mer opptatt av Apple-produkter enn av å epler. Det veldrevne datafirmaet Apple, som visstnok betyr eple på norsk, hadde også en litt beskjeden rolle i filmen om Forrest Gump, spilt av fenomenale Tom Hanks. Han og en kompis hadde investert i fruktbransjen(!) og tjent noen millioner på aksjesalg. Fullt så lukrativt er det ikke å drive med epler på Gvarv. Når det gjelder private hager, så ser det ut til mesteparten av frukten havner på bakken, ganske langt fra stammen. Da burde man muligens sette opp skilt med «gratis epleslang», til glede for folk med egne saftkokere og rent rulleblad. Det verste med denne petiten er at jeg nå har fått sangen om fru Pigalopp på hjernen. Det er nok karma, skal du se.