Jubilerte med 1.800 kjerringer i sveiven
I20århar kjerringer vandra i fjellet rundt Rjukan. Jubileet opprant med sol og fullbooka tur.
▶ De kom fra Island og Danmark, Kristiansand og Fredrikstad, men selvsagt flest fra Telemark. Kjerringsveiven er så gammel at snart alle har hørt om den, og ikke bare det, en ny generasjon kjerringer begynner å dukke opp i den gamle løypa.
– Mora mi var en av dem som starta det, sier Gro Pedersen. Hun sitter i styret og har ansvaret for informasjon. Om få år regner hun med å få med seg den eldste datteren sin også. Det blir tredje generasjon om ikke kjerring, så iallfall jente som går den tradisjonsrike løypa med utgangspunkt i Rjukan Fjellstue der den til å begynne med følger Sabotørløypa og ender så opp på Gvepseborg.
Løypa går i ulendt terreng
Det er ikke hver helg det dukker opp 1.800 damer i by’n, og tinndølene vet å ta godt vare på dem. De legger igjen gode penger både hos overnattings- og restaurantbransjen, og en og annen butikk stikker de vel også innom og drar kortet en eller fem ganger.
Sveiven har vokst jevnt og trutt med årene. Det første året kom 1.000 til alles store forbauselse, og så har det ligget og duppet på mellom 1.500 og 2.000 stort sett. Løypa går i ulendt terreng og er ganske lang, men for å holde motet oppe mangler det ikke på innlagte spillopper underveis.
Flott med jentehelg
– Styret har jobbet med opplegget siden januar, forteller Pedersen. I år møtte de turglade både tusser og troll, og ekte damer sier selvsagt heller ikke nei takk til et spa. Årets spa var «Våreåi spa og helse». Vannet holdt 5,5 grader, men damene hadde bikini og badedrakter med, så spaet ble flittig brukt.
– Du vet det var jo flott vaer på lørdag, sier hun. Hun legger ikke skjul på at damene setter Rjukan på hodet. Mange er her for å gå en skikkelig tur, men det er også en god del av damene som syns det er flott med en real jentehelg.
Noen er ufrivillige
De sitter åtte damer i styret som syr sammen hele sveiven, men uten de frivillige hadde det aldri gått.
– Det er nok rundt 70 frivillige som står på og gjør en kjempejobb hvert eneste år, understreker Pedersen. Hun må innrømme at mannfolka til damene i styret er blant de fri- villige også.
– Ja, du kan vel si at noen er ufrivillig, frivillig, ler hun.
Uansett om de er ufrivillig eller frivillig; damene setter stor pris på dem, og på lørdagskvelden var det festmiddag med hvite duker på Rallarhuset.
– Det som er gøy er jo at arrangementet ser ut til å gå i arv, og at vi nå ser en rekke yngre jenter som blir med, sier informasjonssjefen.
▶ Ragnhild Johansen