«Fattige», men likevel rike

Fra tid til annen får vi dagens fattigdom beskrevet også under Dagsrevyen. Det kan vaere en morsom opplevelse for den som er født og oppvokst i Norge da det ikke var helt uvanlig at barn gikk sultne til sengs. Det var fattigdom.

En liten kort påminning om virkeligheten i 1939 da det var tre millioner av oss: 700.000 hadde ikke elektrisk strøm. Bare litt over en tredjedel av alle norske gårdsbruk hadde innlagt vann på kjøkkenet. 35 prosent av boligene i Oslo manglet vannklosett. Lista kan gjøres enda lengre. Det var pappas pengebok og stedet der du bodde som avgjorde om du kunne gå på realskolen.

Vi hadde rasjonering fra september 1939 til 1952. Personbiler var rasjonert helt fram til 1960. Fattigdom i dag er noe helt annet enn slik den var i 30-årene. Og takk for det! Noen av oss fikk anledning til å ta flere års yrkesutdanning like etter krigens slutt.

Når vi fra tid til annen møtes i dag, er avskjedsordene: «For en fantastisk ungdomstid vi hadde!» Målt med dagens standard var vi stakkarer som var lut fattige. Og vi som følte oss rike. Tenk å få gå på skole som gav oss et trygt yrke! Det var rikdom!

En laerd professor har sagt dette om krigen og fattigdommen: «Så får vi det paradoksale resultat at massefattigdommen i Norge forsvant nettopp i de årene da landet ble forarmet. Levestandarden sank nok for de aller fleste. Men mennesker føler seg fattige eller rike i forhold til andre.

Før krigen hadde de arbeidsløse, fiskere, skogsarbeidere og småbrukerne hatt grunn til å føle seg fattige. Nå kom de langt opp imot det nivå arbeidsfolk i byene levde på, ingen hadde muligheter for å prange med noe stort forbruk. Mye større likhet betydde mye mindre «fattigdom».»

Godt med en laerd mann som ikke har mistet perspektivet! Arne Nygaard