For eller mot DAB? Ja visst!
For litt siden hostet man opp en halvkveda vise om DAB her i denne spalta, med et spesielt og dyptpløyende fokus på batterikapasiteten. Det endte med en SMS-storm. Noen hadde for øvrig ikke helt fått tak i hva jeg egentlig mente om DAB som sådan. Det er ikke så rart.
Ofte er man så uenig med seg selv at det er viktig å diskutere det med andre, spesielt med folk som vet hva de mener. Jeg syntes lenge at det var en god idé å la radiosendingene gå på DAB. Men det var nok mest fordi man er ganske lettlurt. NRK og andre radiostasjoner kjørte på med kraftig propaganda for å få oss inn på rett frekvens. NRK Telemark valfartet rundt i fylket for å misjonere om DAB-radioen. Jeg er glad jeg ikke bor i Folkerepulikken Nord-Korea. Av flere grunner, for øvrig. Men siden jeg er så lettlurt og lett å lede, så hadde man nok vaert enig med nasjonens store, daffe leder i ett og alt. Men til slutt blir bløffen avslørt. I dag er det blitt slik at jeg febrilsk leter etter ett eneste godt argument for å innføre DAB og vrake FM. Spesielt det siste var noe underlig. Derfor trekker jeg tilbake alt godt som er skrevet om den nye teknologien, som for øvrig er så dårlig og gammel at omtrent ingen andre land har innført den. Da tar jeg høyde for at Nord-Korea fortsatt har FM, men det landet er jo så lukket og full av støysendere at det er umulig å vite.
Siden DAB kom, har antall borgere med radiolytting som hobby går ned med flere hundre tusen. Det er trolig flere som har sluttet å høre på radio enn som har sluttet å røyke eller lese Se og Hør, de to eneste overflødige uvanene jeg kommer på i farten. 16 millioner radioer kan ikke brukes til å ta inn NRK, som får fem milliarder i støtte fra folket hvert eneste år. Framskrittet består i at den samme musikken nå spilles på førtifire radiostasjoner i stedet for på seks. Minst.