Har vaert engasjert i Gjerpen i 30 år
I 30 år har hun brukt tid og følelser på Gjerpen. Nå kunne Anne Torunn Berge vaert unnskyldt hvis hun følte at hennes egen kamp var nok. Men gjør ikke det.
Så sent som onsdag var 56-åringen på tribunen, opptatt med å fylle ut det detaljerte kampskjemaet de faerreste forstår, men som i årevis har vaert uvurderlig informasjon for Gjerpens trenere.
På privaten er hun like åpen.
Naturlig åpenhet
Gjerpens tidligere styremedlem og mangeårige oppmann, oppdaterer stadig sin status som kreftpasient – og akter ikke å lage noe drama av det.
– Bekymringer må man ta på forskudd, hvis man skal ha noen glede av de, sier hun og ler.
– Nei, seriøst – jeg har ikke gjort noe galt som har ført til dette. For meg er det helt naturlig å vaere åpen. Samtidig forstår jeg godt at andre velger å gjøre det annerledes.
Går ikke uten
Hun som er et perfekt eksempel på disse frivillige personene norsk idrett aldri hadde klart seg uten, ser elevene stresse fra A til B i Skien Fritidspark.
Ved en vegg utenfor Skienshallen reflekterer hun om status – for seg selv og Gjerpen.
Engasjementet for håndballklubben tar fort ledelsen.
– Det hadde vaert greit om de snart møter lag de kan ta poeng fra. Selv om alle visste denne starten ble tøff, er det ikke noe moro å tape stort. Samtidig er det mye nytt her nå, og det tar litt tid å få ut det beste.
1–22
30 år tilbake i tid ble hun frivillig fanget i Gjerpen-systemet. Idet hun var i ferd med å si ja til en rolle i Borg.
Selv hadde hun spilt en eneste håndballkamp, for Skiens Ballklubb.
Den endte 1–22.
– Jeg fant ut at det ikke var noe for meg.
Det å bistå rundt et lag, ganske snart som oppmann og en viktig bidragsyter i miljøet, var derimot en fulltreffer for Berge.
Hun har sett trenere og spillere komme og gå. Selv gikk hun egentlig i 2003.
Det var privat rekruttering på gang, og i et festlig lag ble det gjort til forklaringen på en av blemmene i Gjerpen-historien.
– I Ole Geir Hoppestads 50-årslag fikk min graviditet skylden for at man glemte å melde på laget i cupen, ja. Selv om jeg egentlig hadde gitt meg, husker hun – fortsatt smilende.
Operert i 2012
Hun smiler ikke av det hun omtaler som «dritten i kroppen», og som hun første gang ble kjent med i 2012.
– Jeg ble operert for det de kaller den snilleste typen av lymfekreft. Lang husmorferie på sykehushotellet i forbindelse med 12 strålinger, oppsummerer Berge.
I fem strake år var kontrollene godt nytt.
Ved første fastlegebesøk etter kontrollperioden, ble det konstatert tilbakeslag.
Et bestilt cruise måtte seile sin egen sjø da en grundig sjekk ble beordret før behandlingen kunne starte.
Berge klager ikke.
En annen gang
– Kjipt for 15-åringen hjemme, men vi tar det en annen gang, sier hun – og legger til at vi har et fantastisk helsevesen.
Nå er hun i gang med ukentlige cellegiftbehandlinger.
– Det er selvsagt surt å måtte rykke tilbake til start på denne måten, men jeg blir godt tatt vare på. Behandlingen er dessuten av den typen man hverken blir syk av eller mister hår, så jeg fungerer ganske bra.
Hun har likevel godtatt en 30 prosent sykmelding mens behandlingen pågår, og skal til ny kontroll i oktober.
Blir 80
– Enten blir jeg erklaert frisk, eller så blir det en ny runde, konkluderer Gjerpens gode hjelper – og støtter seg til optimistiske diagnoser.
– Legen har lovet at jeg blir 80. Om det er å foretrekke, får vi se når den dagen kommer, tilføyer en humrende pasient.
Uansett hvor langt unna hun er Gjerpen rent offisielt, er Gjerpen aldri langt unna i følelsesregisteret.
Eks-oppmannen kjenner det på kroppen når ting halter, og liker best å fylle ut statistikkskjemaer med godt nytt.
Den jobben tar hun på frivillig evighetskontrakt.
– Så lenge de vil ha meg her.