Harry benker og løse fugler

Nylig ble noen nye benker i Porsgrunn stemplet som harry av en politiker fra Miljøpartiet de Grønne. Muligens ville hun at benkene skulle vaere grønne, som jo er en fin farge. Spesielt når det er i skogen.

Men som jeg nevnte i en petit nylig: Nå skal alt vaere grått, hvitt eller i verste fall sort. Kan det virke som. Og er det noen som maler malerier på en vegg i Skien, så er også det harry. Mener i hvert fall fiffen, som noen harry-er kaller dem. Nå er det ganske harry å kalle noen for fiff. Men enda mer harry er det å kalle noen harry, i hvert fall hvis de ikke heter det. Bjørn Harry Schønhaug tok et oppgjør med dem som kalte benkene i Porsgrunn harry. Han vil som naturlig er, ikke ha noe av at navnet blir misbrukt. Derfor slo han fast i et lite innlegg: Det er jeg som er Harry! At bamsefar i Hovenga i tillegg også er Bjørn, gjør saken enda bedre.

Det er som ungene stadig får høre: De som sier at noen er dumme, er dumme selv. Når det gjelder benker, så er jeg meget liberal. De kan se ut akkurat som de vil. Til og med røde benker hadde bare delvis ødelagt nattesøvnen. Rent generelt bør terskelen for irritasjon heves noe.

Bare så det er nevnt: Benker kan også brukes til å sitte på, i tillegg til å irritere seg over dem. Det er det nok noen som ikke har tenkt på, med unntak av noen folk i Porsgrunn kommune. For noen år siden ble bybenkene sendt i vinteropplag allerede i september fordi de angivelig ble misbrukt av byens løse fugler på en tid av året da de mindre løse fuglene rømte innomhus og benket seg i sofaen. En ting er å bli satt ut av samfunnets såkalte A-lag. På toppen, eller bunnen, av det hele får de ikke engang sitte på benken. Den gangen benkene ble inndratt, satte en av byens mer omsorgsfulle borgere ut en ny benk. En reservebenk.