All bruk av alkohol kan vaere skadelig
Om myndighetene skulle komme med en anbefaling på hvor mye alkohol man kan drikke uten å ta skade av det, burde det vaere at man ikke bruker alkohol.
Det er ikke IOGT som sier dette, men forskerne som har gjennomført en av de mest omfattende undersøkelsene av helseeffektene av alkohol.
Basert på gjennomgang av 592 studier konkluderer de med at de ikke finnes noen trygg grense for hvor mye alkohol en kan drikke. Selv liten eller moderat drikking medfører en risiko.
Sagt annerledes; all alkoholbruk kan vaere skadelig. Arbeidet ble nylig publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, og har fått stor oppmerksomhet. På verdensbasis har forskerne beregnet at alkohol var en medvirkende årsak til 2,8 millioner dødsfall i 2016.
Andelen som ikke drikker alkohol i Norge er liten, selv om den har økt noe de siste årene. Når det gjelder antallet som drikker ligger Norge på en andreplass blant landene som er med i undersøkelsen, bare slått av Danmark. Hvis vi ser på hvor mange som ikke har drukket siste året, viser tall fra Folkehelseinstituttet at 18 prosent av oss svarer ja på dette.
Dette nye forskningsarbeidet slår beina under annen forskning som har pekt mot at moderat alkoholbruk kan redusere risikoen for hjertesykdommer. En mulig beskyttende effekt blir overskygget av risikoen. De siste årene har koblingen mellom alkoholbruk og kreft også blitt klarere.
Det pekes også ofte på at alkoholbruk har negative konsekvenser for andre personer enn den som drikker. Det gjelder saerlig for barn og naer familie. Professor og seniorforsker E. Gakiou, ved University of Washington sier han har fått noe å tenke på. Det er grunn til å ta virkningene av alkohol på stort alvor.
De fleste er klar over at det er krevende å bekjempe alkoholskader. Den kanskje viktigste grunnen er at alkohol gjennom århundrer er vevd inn i våre omgangsformer og slik sett «akseptert».
Dette er en påminnelse om hvor viktig det er å fortsatt jobbe for en restriktiv alkoholpolitikk og endre vårt forhold til dette lovlige rusmidlet, og å avverge at andre rusmidler får bred utbredelse.
Vi er derfor glade for at Helseminister Bent Høie er klar i en kronikk nylig.: «- Det er den samlede rus-politikken som har størst betydning for folkehelsen. En kombinasjon av sterkt regulert alkoholomsetning og forbud mot cannabis har til nå vist seg å ha positiv effekt på den samlede rusbruken i Norge». (Vårt Land 28.8.-18) Det er klar og betimelig tale fra statsråden.