«Egen» hytte uten banklån

Sett igjen ski og sengetøy. Kom og gå når du vil, uten å bestille på forhånd. Kan åremålsleie oppfylle hyttedrømmen?

Med åremål menes en tidsbegrenset kontrakt, men leieavtalen løper gjerne over mer enn høstferien eller en helg. Som betegnelsen åremål indikerer, leier du gjerne hytta i flere år.

– Åremålsleie gir deg en fantastisk mulighet til å finne ut om hyttelivet er noe for deg, uten at du trenger å gå i banken og be om lån, sier Mette Karlsrud Stene-Johansen, redaktør i magasinet Hytteliv.

– Det er jo kjedelig å finne ut at du ikke trives så godt på hytta – eller i området, etter at du har brukt en masse penger på å kjøpe en eiendom, påpeker hun.

– Men selv om du bare leier hytta, kan du som regel gjøre den litt til «din». Kanskje du kan få snekre litt eller male, og du kan sette igjen tingene dine. Altså bruke hytta som din egen, sier SteneJohansen.

Litt «din» hytte

Per september ligger det cirka 250 åremålshytter til leie, fra både private og profesjonelle utleiere, på finn.no. Landets største grunneier, Statskog, har dessuten rundt 300 hytter utleid på åremål – om lag 15 av dem er ledige. Seniorkonsulent i Statskog, Torkel Skoglund, bekrefter at du som regel får gjøre åremålshytta litt til «din egen»:

Åremålsleie gir deg en fantastisk mulighet til å finne ut om hyttelivet er noe for deg

Mette Karlsrud Stene-Johansen, redaktør i magasinet Hytteliv

oppussing, råder han. En åremålsavtale bør vaere en skriftlig kontrakt som inneholder punkter om leieforholdets varighet, årlig leiesum og eventuelt ansvar for vedlikehold og løpende utgifter.

Det er vanlig at eier betaler for eksempel kommunale avgifter, forsikring og eiendomsskatt, mens du selv kanskje må sørge for blant annet snømåking, strømutgifter, ved til peisen og vask av hytta. Skulle du ønske å avslutte leieforholdet, er det dessuten viktig at kontrakten fastsetter en gjensidig oppsigelsestid.

– Vi bruker standardkontrakter på fire til fem år, med seks måneders oppsigelse, opplyser Skoglund hos Statskog.

– Men overholder du kontrakten, betaler leie og ellers oppfører deg ordentlig, pleier det ikke å vaere noe problem å forlenge kontrakten. Det er jo bare gunstig for begge parter, mener han.

Eie eller leie?

Trives du godt i hytteområdet og med hyttelivet, eller ønsker du ikke å risikere at utleier sier opp kontrakten, kan du vurdere om du skal kjøpe i stedet for å leie. Men det er flere faktorer som avgjør om det lønner seg – rent økonomisk.

– Skal du kjøpe fritidsbolig, koster en «gjennomsnittshytte» om lag to millioner kroner – avhengig av beliggenhet, størrelse og standard. Og åremålsleieprisene vil ha de samme variablene. I populaere hyttestrøk er både kjøpspris og åremålsleie høyere enn andre steder, sier Mathias Dannevig hos Norges Hytteforbund.

Kjøpsprisene på fjellhytter ligger, i gjennomsnitt, under to millioner kroner, mens sjøhytter som regel koster mer. Ifølge Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, kan de årlige utgiftene til en «kjøpehytte» til for eksempel 2,5 millioner fort beløpe seg til opp mot 80.000 kroner, i gjennomsnitt over 25 år.

– I regnestykket må du ta hensyn til alt fra rentekostnader, kommunale avgifter, eventuell eiendomsskatt og forsikring, til strøm og vedlikehold på hytta. Årlige låneavdrag på rundt 85.000 kroner kommer i tillegg til de skisserte utgiftene, men avdrag er jo penger du «betaler til deg selv», som en slags tvungen sparing, understreker Reitan.

Enkle leiehytter

På finn.no finnes åremålshytter fra 10.000 kroner per år for en enkel ettromshytte med utedo, til 650.000 kroner i året for et fullt utstyrt trepalass med alle fasiliteter og sengeplass til 22 personer.

De fleste leieprisene ligger i imidlertid mellom 20.000 og 80.000 kroner i året. Statskogs åremålshytter er gjerne enkle koier, som koster mellom 10.000 og 20.000 kroner i årlig leie.

– Det skal godt gjøres å komme ned i årlige kostnader på 10.000 kroner for en hytte du låner penger til å kjøpe, mener Elin Reitan hos Nordea, og påpeker:

– Det er dessuten viktig å vaere klar over at det er mye mer usikkert å investere i hyttemarkedet enn i boligmarkedet. Det kan derfor lønne seg – rent økonomisk – å leie fremfor å eie.