– Mange krimromaner er altfor lange
Varg Veum vurderer birøkteryrket i den nye romanen «Utenfor er hundene». Han besøker Svend Foyn i Tønsberg – og han må redde sitt eget skinn.
For 19. gang er Gunnar Staalesen klar med en Varg Veumroman. Den trekker linjene tilbake til «Ingen er så trygg i fare» (2014) – da privatetterforskeren ble anholdt av politiet etter funn av barneporno på PC-en. Veum var uskyldig - og ble frikjent. Men når to som sonet i samme overgrepssak mister livet, begynner vår mann å titte seg over skulderen. Da Veum selv med nød og neppe unngår å bli regelrett kjørt ned, står det krystallklart for ham: Han er på noens dødsliste.
– Inspirasjonen kommer via nyhetssendinger og aviser. Slik har det alltid vaert, sier Gunnar Staalesen ganske enkelt. Og forteller videre at han lenge har båret på tittelen «Utenfor er hundene» (fra Johannes Åpenbaring). Han har bare ventet på den riktige boken.
Store forandringer
Ved siden av krimgåtene kan man i Staalesens bøker om Varg Veum også følge en livshistorie. Da forfatteren startet for 41 år siden var Veum 34 år. I den nyeste romanen er handlingen lagt til 2003 og etterforskeren har rukket å bli 60. Selv om krimhelten er som før, er mye endret for forfatteren:
– At jeg nå kan skrive på PC i stedet for på skrivemaskin gjør jo skriveprosessen langt enklere. Men jeg tror også dette er årsaken til at mange skriver altfor lange krimbøker. Det holder med 250-300 sider, mener krimnestoren - som denne gangen har levert ei bok på drøyt 300 sider selv.
Reiser til Tønsberg
I «Utenfor er hundene» begynner det som det alltid gjør i dette universet. I Bergen. Men i denne boken skal vi også en tur til Tønsberg hvor Veum møter på en annen krimkjenning: Tønsbergadvokaten Svend Foyn, som er gjennomgangsfiguren i Jan Mehlums krimbøker.
– Jeg måtte spørre Jan om lov til å bruke Foyn litt. Og han svarte kjapt at det var helt ok. Så måtte vi begge finne ut om Foyn kjørte blå eller rød jaguar i 2003, så litt research måtte til, ler Staalesen – som kaller krimforfattermiljøet i Norge for lite og raust.
– Og ikke minst er det veldig variert. Unni Lindell har sine gode plott. Karin Fossum skriver psykologisk krim, mens Hans Olav Lahlum skriver i Agatha Christie-tradisjonen. Anne Holt er veldig samfunnsengasjert. Ingebjørg Berg Holm gir oss en historisk krimvri, mens Jo Nesbø er blitt verdensberømt for sin hardkokte Harry Hole. (NTB)