Uten regnskap
▶ I fjor mottok Skien kommune 155 millioner kroner i tilskudd fra Direktoratet for mangfold og integrering (IMDI). I år budsjetterer kommunen med 98 millioner kroner i slike midler. Det er, med andre ord, tale om store summer. Til tross for dette fører ikke kommunen regnskap over hva pengene brukes på. Det får Marjan Farahmand (H) til å reagere. Det kan vi forstå, for i utgangspunktet er det ikke til å forstå at kan bruke 100–150 millioner kroner i året uten å vite hva pengene brukes på.
▶ Rådmann Ole Magnus Stensrud har selvsagt helt rett i det viktigste i integreringsarbeidet ikke handler om et flyktningregnskap. Han viser dessuten til at det har vaert politiske diskusjoner ved flere tilfeller, og konklusjonen har vaert at det ikke skal føres et eget «flyktningregnskap». Rådmannen påpeker dessuten at «en omfattende gjennomgang i 2011–2012 viste at integreringstilskuddet ikke dekket Skien kommunes utgifter til integrering» og at «de årlige beregninger viser dessverre at integreringstilskuddet ikke dekker utgiftene». Det siste er alene nok til å understreke viktigheten i å belyse hvordan integreringsmidlene benyttes og hva integreringen faktisk koster. Vi vet samtidig at Skien kommune har utfordringer knyttet til integrering.
▶ For å sette det på spissen: Da kommunen i 2016 utredet videre driftsform for vaskeriet, som hadde driftsutgifter på 7,4 millioner kroner, presenterte kommunen kostnader per kilo tøy – både for «beboertøy» og «flatt tøy» og pris per beboer i institusjon. Det er åpenbart forskjell på folk og et vaskeri, men det er en forutsetning for all virksomhet at man har kontroll på hva pengene brukes på – saerlig hvis man har en ambisjon om å gjøre det bedre.