Har alt 250.000

Ibsenhuset er fornøyde med rådmannens innstilling, men mener noen av de positive argumentene knyttet til Kulturkvartalet er underspilt.

▶ – Vi mener det er en god og riktig innstilling rådmannen kommer med, men at saksframlegget toner ned noen av de de positive sidene, sier Roger Hegland, styreleder for Ibsenhuset.

Han trekker spesielt fram at Ibsenhuset og biblioteket allerede har en stor besøksmasse og at tomta gir bedre muligheter for et signalbygg enn «konkurrenten» 150 meter ned i bakken.

– Det er 250.000 besøkende i året i Ibsenhuset allerede. Det er et veldig godt potensiale for å øke enda mer. Muligheten for et signalbygg er også størst her, slik vi oppfatter det arbeidet arkitektene la fram, sier han.

– En merkevare

Ibsenhuset har utarbeidet en egen uttalelse som er vedlagt biblioteksaken politikerne skal behandle i tiden framover. Her påpekes det blant annet at det er risikofylt å flytte naer halvparten av kulturhusets besøkende ut av bygget.

– Ibsenhuset er allerede en merkevare, og det er mange som glade i huset. Jeg mener det er viktig å videreutvikle det vi allerede har. Ibsenhuset har nytte av biblioteket, og biblioteket har nytte av Ibsenhuset. Det går begge veier, sier Hegland.

– Private investorer ser dessuten verdien av området, legger han til, og viser til at det foreligger planer om å bygge et hotell kloss inntil Ibsenhuset mot Telemarksgata.

– Det gir en stor mulighet med tanke på Ibsenturisme og konferanser, sier han.

Kommunen eier tomta

I rådmannens innstilling er hovedargumentet for Kulturkvartalet at det er billigere og enklere å bygge på tomta, som kommunen selv eier. Meierikvartalet trekkes fram som den tomta som har potensiale til å

Ibsenhuset mottar årlig ni millioner i drifttilskudd fra kommunen, i tillegg til omtrent fire millioner kroner i leieinntekter fra biblioteket, kulturskolen, Team Fritid og kunstforeningen. Vendy Berg Hegle ▶