Bellona-lederens rolle

I Varden 29. september svarer Bellonaleder Frederic Hauge på spørsmål om giftdeponi i Brevik. Jeg har tidligere blitt spurt om mitt syn på Frederics innspill i deponisaka tidligere, og har sagt til journalisten, «Fredric Hauge tar jeg ikke alvorlig, og syns ingen av oss skal bruke tid på ham».

Likevel stilte jeg opp i denne artikkelen basert på en risikovurdering. Risiko er sannsynlighet multiplisert med konsekvens, og selv om sannsynligheten er liten, vil konsekvensen vaere stor. I all fremtid. Sannsynligheten kan heller ikke neglisjeres basert på din naere relasjon til lederen i Norsk Industri og andre som også har ment at Brevik er best. I 20 år.

Uavhengig av hva som har skjedd teknologisk i denne tiden, alternative metoder, alternative lokaliseringer og alternative anvendelser av de ulike arealene som skal båndlegges til formålet. Og uavhengig av befolkningens høye rop, og en erfaren industrikommunes tydelige nei. Vanligvis skal et nei vaere nok når et overgrep er i ferd med å skje.

La meg stille deg noen spørsmål basert på ditt svar i lørdagens avis: Hvorfor påstår du at det ikke finnes problemer i Langvik-prosjektet som ikke kan løses, mens du har tatt en kategorisk «umuligholdning» til alternativet i Nesset? Hvordan kan du innta en skråsikker holdning til problemene i Langvik når konsekvensutredningen fortsatt ikke har svar på sammensetning i utslipp, rettigheter til gruver, mengde og oppførsel av eksplosjonsfarlig gass som vil utvikles? Du ser ingen problemer, og har stor tillit til dokumentet som nå foreligger.

Jeg ser mange problemer. Et av dem som burde bekymre deg og NOAH er det faktum at Norcem skal fortsette sin utvinning av kalkstein. I COWIs rapport i april 2016 slår de fast at Brevik er uegnet hvis ikke kalksteinutvinningen avsluttes: «Ikke aktuelt å fortsette gruvedrift hvis det skal deponeres der».

Du mener landdeponiet i Jøssingfjorden som nå gir store utslippsproblemer, som du var en ivrig forkjemper for, er den beste av de to alternativene -deponi i vann eller på land. Har du tenkt på at det kan finnes et tredje alternativ? Teknologiske løsninger? Dette spørsmålet blir i mine øyne ennå mer paradoksalt når du mener at din partner NOAH er verdensledende på å binde og stabilisere tungmetaller. Når det er sagt skynder jeg meg å legge til at jeg tror det finnes enda bedre partnere for deg hvis du virkelig ønsker løsninger, partnere som har patenterte teknologier og grønn ryggrad.

Hvis din satsing på Beba ikke har noe med deponisaken å gjøre, hvorfor sitter da Carl Hartmann i styret? Hvorfor sier du at Gjelsten Holding har investert når Beba eies 35 prosent av NOAH?

Til sist et spørsmål jeg sitter igjen med, men som ikke er til deg, Frederic, men min egen undring: Hvem kan ha tillit til en mann som sier «jeg ser ikke lekkasjer på sikt» når NOAH selv har fortalt i NRK-intervju at «det vil alltid lekke ut noe» (Terje Ulltang, 15. september 2017). NOAH sa selv i møtet i Brevik (Egil Solheim, 10. januar 2018) at hans største frykt var gasseksplosjon. Konsekvensutredningen har ikke fortalt hvordan denne frykten nå er nullet ut. Tvert imot beskriver konsekvensutredningen hvordan man skal spre utslippet for at skadene ikke skal bli for store.

Pipene du klatret i på 80-tallet var bygd for det samme formålet: Spre utslippene så de ble fortynnet. Stadig høyere piper for å spre bedre. Men industrien i regionen har løst dette problemet med teknologi. Vi ønsker ingen industri som baserer seg på spredning av utslippene sine.

Et råd til deg Frederic: Ønsker du tillit som miljøaktivist må du melde deg inn blant teknologi-innovatørene. Du må heie på og bidra til at de som nå sitter på teknologi for separasjon og resirkulering lykkes. De vil gjøre det uten deg, men hvert tonn med zink og kobber og andre begrensede ressurser vil vaere borte for alltid om du får din vilje i denne saka.

Bård Stranheim