Ble reddet nå vil hun redde andre

Elleve poser blod måtte til for å redde livet til Lene Riis (28) etter hun fødte sin datter. Nå er hun blitt blodgiver selv.

Hun trengte elleve poser blod etter fødselen. Nå er Lene selv blitt blodgiver.

Jeg er evig takknemlig for at blodbanken finnes, smiler Lene Riis.

Familien har kjent på følelsen hvor alt blir snudd opp ned og det står mellom liv og død.

Sommeren for to år siden at Lene Riis og Even Stenstad ble foreldre.

Fødselen forløp helt normalt da lille Mari kom til verden, men det skulle ikke ta lang tid før det ble dramatisk for de nybakte foreldrene og Lene ble tatt med til operasjonsstua.

– Det sto om minutter når det gjaldt å stoppe blødningene som hadde oppstått etter fødselen. Personalet her på sykehuset forsto alvoret og var veldig dyktige. Jeg følte meg ivaretatt og trygg hele veien. De rundt meg trodde nok ikke at jeg helt forsto alvoret selv. Jeg gjorde det, men jeg er bare rolig av natur, sier Lene.

Gir blod sammen med mamma

Noen dager etter fødselen fikk hun dra hjem.

– Etter kort tid kjente jeg at kroppen ikke var som den skulle. Jeg ble hentet i ambulanse og endte på intensiven.

Der mistet hun rundt en liter blod, i tillegg til de to hun hadde mistet få dager før.

– Jeg var helt avhengig av å få blodoverføring. Hadde jeg født hjemme hadde det ikke gått bra, for blodet mitt rant så fort. De reddet livet mitt her, sier hun rolig.

I dag er Lene og moren Gunn Nordheim Riis på Sykehuset Telemark for å gi blod.

– For meg er det helt naturlig å gi noe tilbake. Jeg bestemte meg for å bli blodgiver så fort jeg ble frisk, forteller Lene.

Bioingeniør Jane Strand er i gang med tappingen og sitter og følger med på at alt går som det skal. I stolen ved siden av sitter Lenes mamma.

– Det var tøft å se Lene så syk som hun var for to år siden. Jeg ser fortsatt for meg ansiktet hennes da jeg besøkte henne på sykehuset. Vi hadde mistet henne om hun ikke hadde fått det blodet.

Kort tid etterpå bestemte moren seg for å bli blodgiver.

– Jeg har aldri vaert i tvil. Det er en god gjerning. Man skjønner ikke helt viktigheten av det før man får det så tett på, sier Gunn.

Blod er ferskvare

I 2017 var det totalt 2250 blodgivere i Telemark, og av disse kom det 327 nye. 4.446 tappinger ble gjennomført i fjor.

Blod er et levende materiale som ikke kan framstilles kunstig.

– Blodet brukes til mange typer pasienter for eksempel ved kreftbehandling, operasjoner, ulykker, svangerskap og fødsel. Mange pasienter er derfor helt avhengige av at noen gir blod til sykehuset. Vi er takknemlige for alle som melder seg som blodgivere, sier seksjonsleder av Blodbanken i Telemark, Ann-Christin Dahl.

– Det at Lene står fram og forteller sin historie synes vi er flott. Hun har også vervet fire nye blodgivere og det er vi svaert glad for.

Blodgiverne undersøkes grundig før de får lov til å gi blod. Saerlig er det viktig å utelukke at de kan ha sykdommer som kan overføres med blodet.

Etter at blod er tappet, oppbevares det kjølig i en blodbank inntil det er bruk for det. Maksimal lagringstid er cirka fem uker. Noe av blodet brukes til å lage konsentrater av blodplater, blodplasma eller hvite blodlegemer.

Blodbankene i Norge er tilknyttet sykehusene og i flere tilfeller er det et aktivt samarbeid med Røde Kors.

– Om man går inn på nettsiden GiBlod.no kan man se en oversikt over hvor man henvender seg om man vil bli blodgiver, sier Jane Strand.

Hun setter fra seg et glass med eplemost på bordet hvor Lene er i gang med tappingen.

– Det er full servering her. Drikke og kjeks. Og de er så trivelige de som jobber her. Det er alltid hyggelig å komme hit, smiler Lene.

Jentetur til byen

– Når du kommer til blodbanken blir du bedt om å fylle ut «Skjema for blodgivere». Deretter har vi en samtale med deg og informerer deg om hva det vil si å vaere blodgiver, forteller Jane.

Det er også reserverte parkeringsplasser for blodgivere og med parkeringskort er det gratis å parkere ved alle blodbanker og tappestasjoner.

Det har gått ti minutter og for Lene og moren er tappingen ferdig for denne gang.

– Jeg bor i Bø og mamma i Kviteseid. Vi tar dette som en jentetur. Nå skal vi spise lunsj i byen og ta oss en liten runde med shopping, sier Lene.

– Kanskje vi får begynt på litt julegaver også, legger Gunn til.