Ferie fra høsten og god plass på veiene

Heldigvis for oss som er jobb, så er det nå for tida høstferie. Folk som sysler med sitt i det offentlige har i vesentlig grad reist langt av gårde, til steder der ingen kunne tro at noen kunne si hallo. De kan derfor ikke ta telefonen, så da må vi intervjue andre som er i det snakkesalige hjørnet. Sånn at vi har litt å skrive om. Dette er uka for selvskryt. «Noen må jo holde hjulene i gang,» blir det påpekt ganske så navlebeskuende. Hjul og tilhørende biler er det faerre av på veiene i disse ferietider. Naturlig nok. Det betyr at man rekker å riste samt spise en skive brød ekstra før man tar på seg ryggsekken og begir seg til arbeidet. Køene denne uka er stundom så fravaerende at man skulle tro at bystyret hadde stablet på beina enda flere bomstasjoner. Og det har det ikke, så kort tid som det er til neste valg. Det er nå vi må benytte muligheten til å kreve lavere eiendomsskatt og høyere levestandard. Det rare er at jo høyere levestandard vi får, desto flere biler blir det. Men så kan man nok si at det ikke er så høy standard på livet hvis vi må sitte i kø hele uka gjennom. Derfor setter vi så umåtelig pris på denne ferien fra trafikkmaset. Noen tar høstferie litt for bokstavelig. De reiser til mer sommerlige klimaer for å ta en ferie fra høsten. Men i skrivende stund er det 17 grader og solgangsbris utenfor kontordøra her i Storgata i Porsgrunn, noe som nok irriterer de som har reist til overskyet vaer og frisk bris i parasolldrinkene på Kanariøyene.

Tidligere denne høsten har jeg skrevet litt om potetferie, som med fordel må forveksles med høstferie. Det er bare det at mange lar vaere å ta opp poteter. De reiser bort til land der de kan høste litt mer eksotiske frukter. Det heter appelsinferie på Kanariøyene, er det all grunn til å tro.