Mulighetenes tomt
Etter at Ibsenhuset åpnet dørene i 1973 har Skien i mange år vaert i front blant norske byer når det gjelder kultursatsing.
«Se til Skien,» het det, når andre norske byer fikk øyne opp for kultur som virkemiddel i byutvikling, Etter 44 år i drift er Ibsenhuskvartalet fortsatt det viktigste kraftfelt i Skien sentrum som gir vitalitet og ringvirkninger til resten av byen.
Tittel som «Norske Kulturhus’ mor» er en tittel man kan vaere stolt av. Suksessen har vaert den energien som oppstår i fellesskapet med bibliotek, kulturskole, musikkliv, kunstforening og et meget godt spisested, Henrik. I tillegg har man teater og konsertlokaler i saerklasse. Området har 360.000 brukere i dag, Ibsenhuset, biblioteket, Team fritid, Kulturskolen Lunde barneskole Prestegarden med senter for husflid osv.
Ibsenhuset er et av landets beste konserthus. Her kan man hente teknisk kompetanse. Man kan få samdrift med Ibsenhuset, med felles datasystemer, for drift og informasjon, vaktmester. I tillegg kommer turistkontor, kommunens service og innbyggersenter og veiledning av Navtjenester.
Mange er glad i dette området. Steder vi trives i, vender vi tilbake til. Parken skal beplantes og gjøres lunere. Den kan fylles med store events ned til hverdagslige aktiviteter. Her kan vaere plass for utescene, utendørs lekeplass, utendørs biograf, utstillinger, en solfylt vestvendt kafé’ osv.
Brunosten er forbundet med Ibsenhuset under bakken, et bygg av verdi å ta vare på. En flerbrukshall forberedes her oppe, mot Lundedalen. Dette er mulighetenes tomt!
En ny forbindelse fra Ibsenhusets bakside vil kunne skape et scenografisk Ibsensk element, synlig fra vannet og syd i byen. Et nytt byrom på toppen av Ibsenhuset, vil gi et platå med kontakt mot vannet, skyene og byens tak og utvikles med Ibsen i fokus. Her er gode parkeringsmuligheter, i tillegg Marensro. Bussen stopper på utsiden i Hesselbergs gate. Når en ser tilstrømningen til foajékonsertene bekrefter det at det beliggenhet ikke er problem. Her er alltid fullt, gjerne en time i forkant. Tomtens terrengspring, kan brukes til å skape dramatikk i vertikale rom og forbindelser.
Målet er et nasjonalt og internasjonalt senter for Ibsen, dette kan lykkes ved stødig styring. Gå for målet! Ibsenhuset og et stort areal her oppe eies av kommunen. Det er et godt grunnlag for å bygge her og bli eier av et nytt bibliotek og Ibsensenter.
Det kjennes ofte enkelt for mange å leie. Det frigir likviditet og man forholder seg til månedlige kostnader, men det koster! Istedenfor å betale 20–30 millioner kroner i året i leie til investorer, kan man betale dette til seg selv og styrke kommunens økonomi. Jeg har snakket med flere politikere som velger den enkleste løsningen «leie». De kjenner ikke økonomien i prosjektet! Jeg spurte: «Hadde dere turt å ta dette valget om det angikk personlig økonomi?» Da er svaret gitt. Det er våre skattepenger man opererer med og det bør medføre ansvar!
Rådmannen anbefaler Kulturkvartalet. Han kan økonomi og bør høres. Man må kjenne økonomien før man gir sin stemme til valg av prosjekt! Bruk en økonom eller lytt til Rådmannen hvis du ikke selv er dyktig økonomisk. Det er viktig å sjekke grunnen i Meierikvartalet slik at ikke ender opp som Ungdomsskolen på Maela og Lilleelvkrysset, med økte kostnader som kan komme til å begrense alle de mulighetene som ligger i et fantastisk forarbeide.
Til politikere: Vurder økonomien i prosjektene før dere går til avstemming. Siden Ibsenhuset ble bygd har verdi i eiendom doblet seg hvert ti år.
Vis ansvarlighet samtidig som dere ser verdien av å bygge rundt det rike eksisterende kulturlivet i Kulturkvartalet.