Flaa vil få oss til å elske naturen igjen

Einar Flaas album «Silent String» – et ordspill på boken «Silent Spring», som droigangengryende miljøbevegelse på 60-tallet – har en upåklagelig timing: I forrige uke kom den rystende rapporten fra FNs klimapanel.

▶ – Jeg får de internasjonale forskningsrapportene rett i innboksen, sier musikeren og låtskriveren som har dagjobb som seniorrådgiver i Miljødirektoratet.

– Jeg har ikke noe valg lenger: Når jeg ikke er byråkrat, må jeg vaere aktivist, sier Einar Flaa, som føler det er hans musikalske skjebne å bruke musikken til å få frem budskapet.

– Musikken stopper også. Alt påvirkes når vi skjaerer over grenen vi selv sitter på, sier han og sikter til det Rachel Carson dystert spådde i 1962 med boken som på norsk heter «Den tause våren». Hun advarte mot plantevernmidler som DDT som dreper mygg. Men uten mygg til mat ville fuglene dø – og stillheten senke seg.

Slik gikk det ikke, men nå har FNs klimapanel fastslått at kloden har 12 år på seg til å halvere klimautslippene. Ellers vil menneskene oppleve stadig hyppigere naturkatastrofer, hetebølger og stigende havnivå.

Havet og morens hus

I sangtekstene han skriver, trekker Einar Flaa disse mulige og ufattelige konsekvensene ned til mikronivå – til sitt barndoms univers, et fredelig, landlig tettsted kalt Melsomvik.

– Når jeg skriver musikk, må jeg skrive om de naere tingene. Jeg er som alle andre, det er det som føles naert som må til, medgir Flaa alvorlig, der han sitter ute uten jakke i varmt, vakkert oktobervaer – og ingen av oss klarer å la vaere å tenke på om dette skyldes den globale oppvarmingen.

Havnivåstigningen ble til en sang om morens hus, som ligger på gammel havbunn. Hver gang det regner, og det regner mer enn nå enn før, så fylles kjelleren av vann.

Farens fredsmarsjer

Einar Flaa vokste opp med en far som hørte på Mikael Wiehe og Kine Hellebust og tok ham med på fredsmarsjer.

– Det var en sterkere kraft i engasjementet i samfunnet før, en grasrotkraft vi mangler i dag. Kanskje det bobler litt; folk plukker plast og resirkulerer. Brekker datteren din beinet, sørger du jo for å få det fikset – men nå som vi ødelegger vårt eget ressursgrunnlag, sitter vi og venter på at noen ovenfra skal ordne opp, funderer han – og medgir at han til dels var derselv.

– Platen ble en reise i å finne tilbake til mitt eget engasjement. Jeg bryr meg egentlig ikke om at isen på Grønland smelter, men måtte grave i hva det vil innebaere for meg og mitt. Vi mennesker er som vi er, og det er derfra vi må jobbe, sier Flaa og viser til Parisavtalens siste paragraf om å skape folkelig deltagelse og engasjement i klimasaken.

– Mye tyder på at det har vi ikke klart, sier miljøbyråkraten som er imot skremsler og tror hevede pekefingre kan gjøre det verre.

– Jeg vil at folk skal oppdage verdien av naturen selv. Engasjementet må komme fra folks hjerter, vi må se viktigheten av det innenfra for å gjøre noe.

Tilbake til naturen

Ifølge Einar Flaa har vi fått et avstandsforhold til naturen som blir større og større.

– Jeg tror vi må få tilbake kjaerligheten til naturen, gå fra avstandsforhold til samboerskap. Det har urbane livet har kanskje dratt oss vekk fra fotfestet vi hadde i naturen, sier Einar Flaa. Gitte Johannessen, NTB ▶