Pynting for framvisning

Det er en hel vitenskap, det med å gjøre en bolig klar for framvisning før den skal selges. Det er på ingen måte nok at det er ryddig og nyvasket, selv om det er blant de absolutte kravene. Det som skal selges må slutte å se ut som hjemmet til dem som faktisk bor der, og i stedet bli en slags drømmefabrikk for mulige kjøpere.

Eiendomsmeklerens krav til hva som skal vaere der er stort sett ikke av den kostbare sorten. Noen skåler med frukt og konfekt, noen vekster av den typen som tåler litt av hvert av vaer og vind og ikke framkaller akutte nys hos dem som kommer for å se.

Men fy-lista er desto lengre. Løsøre som kan få rommene til å føles mindre skal vekk, spesielt alt som kan gi den miste antydning om at det er nødvendig å gjøre husarbeid i boligen som selges, Alle koster, bøtter og feiebrett, de må stappes langt inn i en bod som kjøperen vil nøye seg med å få vite at eksisterer.

Bilder på veggene blir kritisk gjennomgått. Kravene til kunstnerisk kvalitet varierer nok med prisklassen på boligen. Men familiebilder er fy. Det hjelper ikke hvor stolte foreldre og besteforeldre er, familiebildene river mulige kjøpere ut av drømmen om at de allerede bor i boligen som er til salgs.

Men det som virkelig gjør det til et styr å bo i en bolig som skal selges, det er at elektriske duppeditter, både på kjøkkenet og i stua, må vekk. Det kan godt henge igjen litt kaffeduft etter beboerens frokost, men kaffetrakteren og alt annet på kjøkkenbenken må vaere ryddet vekk. Stereoen og alle plater og CD-er må fjernes, noen eiendomsmeklere vil også ha TV-en ut av stua.