Anne Karin Sagvolden (Lullul) til minne

Å sette ord på hvem og hva Lullul var er både godt og vanskelig. Godt – fordi det positive står i fokus. Vanskelig – fordi enda et avsnitt i livet er over.

Lullul og jeg kjente hverandre i mye over 80 år. Vi hadde en god og trygg barndom – skoletid sammen med mye lek og moro. Våre veier skiltes, men da jeg kom tilbake i 1990, gjenopptok vi kontakten og vennskapet. Vi hadde blant annet stor glede av arbeidet i Skotfoss Historielag. På den personlige fronten kom vi hverandre naer, med til dels sammenfallende livshistorier.

Det nye århundret startet dårlig for Lullul. Årene gikk fra vondt til verre. Sykdom, sorg og savn ble hennes hverdag, men hun reiste seg, sto rakrygget med en indre styrke, klaget aldri, men gledet seg desto mer over sine to gjenlevende barn, svigerbarn og barnebarn.

Lullul var en perfeksjonist som gledet seg over hjemmet sitt, hagen – oasen med alle traerne, buskene og blomsterprakten. Strikkepinnene hvilte aldri, ei heller nål og tråd. Hun forsynte familien med sokker, votter, gensere og rakk også å brodere fire bunader med skjorter til de fire sønnedøtrene.

Nå er baerebjelken borte. Tomrommet er stort, men det gror i sporene.

Lullul og Armand fikk tre barn og sju barnebarn som de var genuint opptatt av. En stor arv sitter dere igjen med - Gleden, Kjaerligheten, Rausheten og Naerheten.

Ann Karin, født 18.04.1934 – død 30.09.2018. Døpt – konfirmert – gift og bisatt i Skotfoss kirke. Ringen er sluttet.

Vi er mange som takker for følget – for vennskapet og for medmennesket.

Du kjempet på barrikadene, gikk fra skanse til skanse. Det ble ingen vinnere, ingen tapere Kjaerligheten overvant alt.