Ibsenhuset fylles opp av folk og røvere
Knapt noen superstjerner selger mer billetter enn Buerteateret. Fredag åpner 30 skuespillere byporten til Kardemomme.
▶ Buer Amatør- og Barneteater har øvd siden januar, superøvd siden sommerferien og maratonøvd den siste uka etter at de flyttet inn i Ibsenhuset.
30 unge fra ti til 28 år byr på «Folk og røvere i Kardemomme by», og billettsalget går unna til de tre forestillingene.
Da Varden stakk nesa innom var det bøy og tøy både av armer, bein og stemmebånd. Alt må vaere helt på topp når teppet går opp og vi for endte gang ser inn i lille Kardemomme by som jo absolutt ikke er bare idyll; tvert imot her er både røvere, løver og kameler. Sistnevnte kan til og med snakke, men det kan sannelig tante Sofie også. Den eneste som har problemer må vaere Tobias i tårnet for han har blitt litt glemsk siden sist, men ellers er alt slik vi husker det.
Alle får bli med
Slik er det med klassikerne, teksten er slik bestefar, mor og barn har hørt den. Thorbjørn Egners tekster fenger like mye i dag som de gjorde på 50-tallet.
– Det er inspirerende tekster å jobbe med, sier pr-ansvarlig Mats Sundbø.
Det finnes en mengde barneteatre og amatørteatre rundt i landet, men det spesielle med Buer Amatør - og Barneteater er at de ikke har audition. Det betyr i praksis at alle som vil blir med.
– Vi tar imot alle barn over ti år, sier Sundbø. Han understreker at alle betyr alle, så om ungene har en diagnose eller sitter i rullestol, så blir de en del av gjengen.
Kanskje nettopp derfor er de berømt for er et veldig godt miljø hvor ungene stortrives og hvor de store og erfarne tar seg av de små og uerfarne.
Foreldrene er også med
På scenen står altså erfarne skuespillere som Nelia K. Ballestad som spiller Barberer Sørensen og Kim Robin Løvli Hogstad som spiller Kasper. Disse to har vaert med i ni år, og baerer selvsagt store, tunge roller, så er det noen som er nye og som kanskje er et tre eller bakbeina på en kamel; det spiller ingen rolle. Alle er like viktige, og er de et par skuespillere for mange, ja da putter man inn et ekstra tre ...
Det er selvsagt en ganske stor gjeng bak scenen. Det er ikke få meter med sytråd, hekto med sminke, kilo med skruer og spiker som går med for å lage kulisser og kostymer, og det er det foreldrene som må trå til med.
Skjønt teater er mye mer enn jobb og pes. For ungene er det økt mestringsfølelse, selvtillit og det å laere samhold; egenskaper som kommer godt med seinere i livet.
I år har de laget eget arrangement på alle sangene ellers er alt som vanlig, men kanskje egentlig enda litt bedre.
▶ Ragnhild Johansen