Små partier og demokrati
De små partiene bidrar til at flere er med på å påvirke det samfunnet vi lever i. Det styrker oppslutningen om demokratiet!
INome skal kommunestyret reduseres fra 29 til 21 representanter etter kommunevalget i 2019 etter forslag fra AP. I Skien har Høyre vedet par anledninger forslått reduksjon av representanter. 35 er for øvrig minimum i en kommune av Skiens størrelse i henhold til kommuneloven. I dag er det 55 representanter.
I Nome begrunnes det med liten interesse for å stå på valglister. I Skien er begrunnelsen å spare penger. Jeg tror ikke det er tilfeldig at det er de største partiene som kommer med disse forslagene, fordi man ved å «ta» mandater fra de små partiene flytter mer av makten over på de større partiene.
Minmeninger at det er andre forhold enn størrelsen på kommunestyret som avgjør interessen for å vaere politisk aktiv, f.eks. belastningen med å bli utsatt for netthets og trakassering. I budsjettforslaget for Skien i 2019 utgjør utgifter til politisk styring og sekretariat bare 1 prosent, så den store økonomiske gevinsten får man heller ikke. En reduksjon fra 55 til 35 representanter vil kanskje utgjøre noen små millioner i sparte utgifter.
Etter kommunevalget i 2015 fikk Skien bystyre følgende sammensetning: AP 19, H 9, Bypartiet 8, FrP 6, KrF 4, SP/V/SV/MdG 2 hver og Rødt 1. Med totalt 35 representanter ville fordelingen blitt slik (listestemmer ikke tatt hensyn til) AP 13, H 6, Bypartiet 5, FrP 4, KrF 3, SP/V/SV/MdG 1 hver og Rødt ville falt ut. Makten ville på denne måten blitt forskjøvet og muligens mer polarisert.
Det er uklart for meg, hva nyhetsredaktør Erik Hagen i Varden mener, når han skriver at det er en svakhet ved det politiske system at mindre partier ofte får langt mer innflytelse enn valgoppslutningen skulle tilsi. Helt siden 1952 har vi i Norge brukt Sainte-Laguës metode for utregning av mandatfordelingen og jeg har ikke registrert noen stor motstand mot det. Parlamentarisme har vaert diskutert også i Skien til fordel for formannskapsmodell, men ikke innført så langt. Det er i en eventuell søken etter flertallsstyre at de mindre partiene kan forhandle seg fram til verv, «å vaere i vippeposisjon»
Politikk er ikke sort/hvitt eller staten mot individet. Praktisk politikk er samarbeid og kompromiss og ikke kamelsluking. At det i Skien kan vaere vanskelig for de minste partiene å finne 55 personer som er villig til å stå på en valgliste, kan jeg vaere enig i, men jeg er ikke enig i at det er en svakhet for demokratiet at de 5 minste partiene har 9 av 55 representanter i kommunestyret, slik det er i dag, mot eventuelt 4 av 35, tvert imot.
Jeg kunne liste opp en rekke medier og skribenter som ønsker å gravlegge de små partiene. Det er helst de som målbaerer ytterliggående holdninger som mener det. For disse er nok de små partiene ganske irriterende fordi de gjerne trekker politikken mot sentrum.
Valgdeltagelsen er synkende og antall partimedlemmer er historisk lavt. Få er aktive og med på å bestemme program og hvem som skal vaere representanter. Tilliten til politikerne og partiene er relativt lav og det blir faerre og faerre fritidspolitikere. Dette er en stor fare for demokratiet og det hjelper ikke om man gjør det vanskeligere å bli folkevalgt og få politisk makt. Å spre makt på mange partier er også en sikkerhetsventil mot maktmisbruk.
Ombudsrollen er en viktig del av lokalpolitikerens rolle og refleksjoner man bør gjøre seg hvis man tenker på å redusere størrelsen på kommunestyre, er risiko for ujevn geografisk representasjon og grupperepresentasjon og muligheten for å ta opp saker som innbyggerne er opptatt av.
Å redusere muligheten til å kumulere toppkandidatene kan også vaere en måte å styrke lokaldemokratiet på, men det var ikke tema for dette innlegget.
Ole Røed, styremedlem Skien Venstre