– Nok stein til 100 års gruvedrift
Norcem kan drive gruvene i 100 år, sier regiongeolog Sven Dahlgren. Han sier NOAHs gir feil svar på deponiet.
▶ Regiongeologen har fem klare argumenter mot NOAHs planer om deponi i Norcem-gruvene:
1: Mengden kalkstein i Grenland bør utnyttes – det finnes ikke slike mender andre steder i Sør-Norge
2: Det er svovelsyra til Kronos Titan som er problemet – hvor- for blir ikke bedriften møtt med miljøkrav?
3: Flauaene er en landskapsidentitet i Grenland – Frierflauene er nesten uberørt og kaianlegget ved Kongskleiva vil ødelegge det
4: Det er tøv å påstå at fjellsprekkene reparerer seg selv – tvert imot er fjellsprekkene i ferd med å råtne
5: NOAH underkommuniserer følgene av deponeringen
Svovelsyra er problemet
Norcem kan drive gruva i 100 år til, men ikke samtidig med deponidrift. Det står det ikke noe om i NOAHs konsekvensutredning. En av kjepphestene til Dahlgren er å utnytte lokale, kortreiste mineralråstoffer til industrien.
Han mener hele premisset for konsekvensutredningen er feil. Det er svovelsyra fra Kronos Titan i Fredrikstad som har utløst behovet for et stort anlegg for farlig avfall i Norge. Gjenvinning av syra vil føre til at deponibehovet vil falle kraftig.
Dahlgren stiller seg tvilende til NOAHs mål om gjenvinning av 25 prosent av avfallet selskapet mottar innen 2025.
Gruva råtner
NOAHs argumentasjon for tetthetene i gruvene, slår regiongeologen kraftige sprekker i. Dahlgren kjenner geologien i Grenland fra 90-tallet. Han er naermest sarkastisk da han spør om NOAH har funnet opp begreper for anledningen.
Avfallsselskapet hevder nemlig at sprekkene i gruvene er selvreparerende.
I konsekvensutredningen skriver NOAH: «Kalksteinen er i stor grad selvreparerende, slik at deformasjoner som gjennom tiden har forårsaket riss og mindre sprekker gror igjen med kalkspat».
Dahlgren benekter at kalkspaten fungerer som lim i fjellsprekkene. Tvert imot sier han: Det utfelles ikke kalkspat i vår tid. Det vi ser er restene etter noe som skjedde for millioner av år siden.
«Snarere foregår det nå en oppløsning av tidligere utfelt kalkspat på gamle sprekkesoner og forkastninger.» « ... i flere gruvenivåer godt under dagens havnivå, ser vi at kalkspat i forkastningssonen er «råtten», den løses opp.» skriver han.
Hva skjer med filterkaka
Et av hovedargumentene for at Grenland-kommunene sammen med kommuner i Vestfold ble tildelt en av UNESCOs Geoparker var det helt spesielle «flaulandskapet» i Grenland. – Vi har Rognsflauanen, Høgenhei og Frierflauane. I motsetning til Rognsflauaene og Høgenhei, er Frierflauane nesten uberørt, skriver Dahlgren. Han peker på at kaianlegget ved Kongskleiva (Langvik-prosjektet) vil bety et stort inngrep.
Avslutningsvis nevner han den direkte faren ved depone-
ringen av avfallsgipsen. NOAH kaller filterkaka som skal deponeres for ei «nøytralisert og stabilisert filterkake». Dette er et begrep som Arne Åsheim som har jobbet med analytisk kjemi i en årrekke, også reagerte på i sin høringsuttalelse. Ved en utvidelse av denne filterkaka, hva vil skje med stabiliteten av pilarene i gruva? spør han.
«Det er betryggende å se at deponi av radioaktivt avfall, samt av syredannende og radioaktive bergarter som alunskifer, ikke lenger ansees som aktuelt materiale å deponere i Dalen-gruvene», skriver han til avslutning.