– Jeg fikk hjelp før, men nå står jeg alene
Dette er bare ett av mange sitater skrevet av unge i alderen 16–19 år. Overgangen fra ungdomsskole til videregående oppleves stor for enkelte, og man blir mer overlatt til seg selv. Derfor er tett oppfølging nødvendig i denne perioden.
Helsesøster har et for stort ansvar og strekker ikke til i alle sine arbeidsoppgaver. Hvorfor satser ikke videregående skoler mer på miljøterapeuter? Vi har vaert i kontakt med videregående skoler som beskriver et ønske om å ansette miljøterapeuter, men mangel på økonomiske ressurser stopper ansettelsene. Skolene trenger miljøterapeuter som har spesifikk fagkunnskap. Dette handler om å fange opp sosiale problemer både i og utenfor skolen. Men hva gjør vi med dem som faller utenfor samfunnets forventninger? Et samarbeid mellom helsesøster og miljøterapeuten, kan vaere med på å møte elevens utfordringer i overgangen fra ungdomsskolen.
I en kronikk skrevet av Reegård og Rogstad fremkommer det at frafall i VGS er et av de største problemene i samfunnet. De skriver videre at en tredjedel av hvert kull faller ut av skolen. Årsaker til frafall i VGS kan handle om psykiske helseproblemer og høye forventninger til utdanning. Vår oppfatning er at enkelte ungdommer føler en mangel på tilgjengelighet av trygge voksne. Dessuten har en helsesøster mange andre arbeidsoppgaver, dette kan føre til stress og sykemeldinger.
Ungdata 2018 viser i en undersøkelse at faerre trives på skolen enn tidligere. Flere elever kjeder seg på skolen, og enkelte gruer seg. Undersøkelsen viser også at flere elever på ungdomsskolen skulker mer enn før. Dette kan føre til videre problemer i overgangen til VGS. Så hvordan møter vi dette?
Ansettelse av miljøterapeuter i videregående skole vil vaere en investering ikke bare i ungdommens fremtid, men også i samfunnet. For å øke trivsel og redusere frafall er det ønskelig at en miljøterapeut jobber forebyggende. Dette for å øke et positivt laeringsmiljø, med tanke på elevens psykiske helse, mestring og trivsel i skolen. Med en tettere kontakt med elevene kan man gjennom samarbeid og veiledning, sette i verk tiltak hvor man håndterer både faglige og sosiale vansker. Tverrfaglig samarbeid med helsesøster, rådgiver og kontaktlaerer, kan vaere nødvendig for å få et helhetlig bilde av den enkeltes situasjon. Det vil også vaere naturlig for en miljøterapeut å ha et tverretatlig samarbeid med andre instanser som for eksempel BUP, PPT og barnevernstjenesten. Dette kan vaere med på å redusere frafall i VGS.
Aspekter som trygghet, støtte og krav til ungdommen vil vaere grunnleggende for å oppleve en positiv endring i hverdagen. Med tydeligere og tryggere rammer i skolehverdagen, vil det bli enklere for ungdommen å åpne seg og ta tak i problemene sammen med en trygg voksen. Miljøterapeuten kan bidra til bedre psykososialt miljø, slik at de sosiale og faglige kravene føles overkommelige. Når skolehverdagen føles lettere, vil det vaere flere som makter å fortsette skolegangen og senere komme ut i arbeid. Fagbladet.no skiver om en barneskole som byttet ut assistenter som sluttet, med miljøterapeuter. Dette opplevdes som en positiv endring blant barna. Samtidig økte ikke utgiftene betydelig ved å ansette miljøterapeuter. Dersom dette fungerer i barneskole, hvorfor skal det ikke fungere like bra på videregående skole?
Ved å investere i miljøterapeuter på videregående skoler vil vi hjelpe elever til å styrke sin psykiske helse og fullføre skolen. Miljøterapeuten skal ikke brukes til undervisning, men skal vaere fleksibel og selvstendig slik at en kan vaere tilgjengelig for elevene. Det er viktig at miljøterapeuten har en åpen dør og tar seg tid og bryr seg om dem i skolehverdagen. Dagens naeringsliv viser til en rapport fra 2013 at dersom frafall i VGS reduseres med en tredjedel, vil samfunnet spare 5,4 milliarder kroner i året. Med 5,4 milliarder kroner, er det ikke da bedre å legge inn flere midler i ansettelse av miljøterapeuter?
Therese Solvang Bosløven, Veronica T. Gundersen, Kristin Jørgensen, Kjersti Bjørnflaten Kjeldby, Ida Carine Reiersen, Silje Sofie Tång og Julie Gundersen Viflot,