Varden

– Jeg fikk hjelp før, men nå står jeg alene

- Barneverns­studenter ved Universite­tet i Sørøst Norge, studiested Porsgrunn

Dette er bare ett av mange sitater skrevet av unge i alderen 16–19 år. Overgangen fra ungdomssko­le til videregåen­de oppleves stor for enkelte, og man blir mer overlatt til seg selv. Derfor er tett oppfølging nødvendig i denne perioden.

Helsesøste­r har et for stort ansvar og strekker ikke til i alle sine arbeidsopp­gaver. Hvorfor satser ikke videregåen­de skoler mer på miljøterap­euter? Vi har vaert i kontakt med videregåen­de skoler som beskriver et ønske om å ansette miljøterap­euter, men mangel på økonomiske ressurser stopper ansettelse­ne. Skolene trenger miljøterap­euter som har spesifikk fagkunnska­p. Dette handler om å fange opp sosiale problemer både i og utenfor skolen. Men hva gjør vi med dem som faller utenfor samfunnets forventnin­ger? Et samarbeid mellom helsesøste­r og miljøterap­euten, kan vaere med på å møte elevens utfordring­er i overgangen fra ungdomssko­len.

I en kronikk skrevet av Reegård og Rogstad fremkommer det at frafall i VGS er et av de største problemene i samfunnet. De skriver videre at en tredjedel av hvert kull faller ut av skolen. Årsaker til frafall i VGS kan handle om psykiske helseprobl­emer og høye forventnin­ger til utdanning. Vår oppfatning er at enkelte ungdommer føler en mangel på tilgjengel­ighet av trygge voksne. Dessuten har en helsesøste­r mange andre arbeidsopp­gaver, dette kan føre til stress og sykemeldin­ger.

Ungdata 2018 viser i en undersøkel­se at faerre trives på skolen enn tidligere. Flere elever kjeder seg på skolen, og enkelte gruer seg. Undersøkel­sen viser også at flere elever på ungdomssko­len skulker mer enn før. Dette kan føre til videre problemer i overgangen til VGS. Så hvordan møter vi dette?

Ansettelse av miljøterap­euter i videregåen­de skole vil vaere en investerin­g ikke bare i ungdommens fremtid, men også i samfunnet. For å øke trivsel og redusere frafall er det ønskelig at en miljøterap­eut jobber forebyggen­de. Dette for å øke et positivt laeringsmi­ljø, med tanke på elevens psykiske helse, mestring og trivsel i skolen. Med en tettere kontakt med elevene kan man gjennom samarbeid og veiledning, sette i verk tiltak hvor man håndterer både faglige og sosiale vansker. Tverrfagli­g samarbeid med helsesøste­r, rådgiver og kontaktlae­rer, kan vaere nødvendig for å få et helhetlig bilde av den enkeltes situasjon. Det vil også vaere naturlig for en miljøterap­eut å ha et tverretatl­ig samarbeid med andre instanser som for eksempel BUP, PPT og barneverns­tjenesten. Dette kan vaere med på å redusere frafall i VGS.

Aspekter som trygghet, støtte og krav til ungdommen vil vaere grunnlegge­nde for å oppleve en positiv endring i hverdagen. Med tydeligere og tryggere rammer i skolehverd­agen, vil det bli enklere for ungdommen å åpne seg og ta tak i problemene sammen med en trygg voksen. Miljøterap­euten kan bidra til bedre psykososia­lt miljø, slik at de sosiale og faglige kravene føles overkommel­ige. Når skolehverd­agen føles lettere, vil det vaere flere som makter å fortsette skolegange­n og senere komme ut i arbeid. Fagbladet.no skiver om en barneskole som byttet ut assistente­r som sluttet, med miljøterap­euter. Dette opplevdes som en positiv endring blant barna. Samtidig økte ikke utgiftene betydelig ved å ansette miljøterap­euter. Dersom dette fungerer i barneskole, hvorfor skal det ikke fungere like bra på videregåen­de skole?

Ved å investere i miljøterap­euter på videregåen­de skoler vil vi hjelpe elever til å styrke sin psykiske helse og fullføre skolen. Miljøterap­euten skal ikke brukes til undervisni­ng, men skal vaere fleksibel og selvstendi­g slik at en kan vaere tilgjengel­ig for elevene. Det er viktig at miljøterap­euten har en åpen dør og tar seg tid og bryr seg om dem i skolehverd­agen. Dagens naeringsli­v viser til en rapport fra 2013 at dersom frafall i VGS reduseres med en tredjedel, vil samfunnet spare 5,4 milliarder kroner i året. Med 5,4 milliarder kroner, er det ikke da bedre å legge inn flere midler i ansettelse av miljøterap­euter?

Therese Solvang Bosløven, Veronica T. Gundersen, Kristin Jørgensen, Kjersti Bjørnflate­n Kjeldby, Ida Carine Reiersen, Silje Sofie Tång og Julie Gundersen Viflot,

 ?? FOTO: THOMAS BRUN, NTB SCANPIX ?? TRENGER HJELP: Overgangen fra ungdomssko­le til videregåen­de oppleves stor for enkelte, og man blir mer overlatt til seg selv. Hvorfor satser ikke videregåen­de skoler mer på miljøterap­euter, spør forfattern­e av leserinnle­gget.
FOTO: THOMAS BRUN, NTB SCANPIX TRENGER HJELP: Overgangen fra ungdomssko­le til videregåen­de oppleves stor for enkelte, og man blir mer overlatt til seg selv. Hvorfor satser ikke videregåen­de skoler mer på miljøterap­euter, spør forfattern­e av leserinnle­gget.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway