Nødvendig naerhet
«Oppgavemeldingen» der de nye fylkenes ansvar og nye oppgaver er beskrevet, ble lansert av Monica Maeland 19.oktober. Hvert fylke må gjøre strategiske valg i forhold til hva som skal vaere deres fortrinn. De regionale forskningsinstituttene står klare til
Fylkene har en viktig rolle som samfunnsutvikler og vil få tilført nye oppgaver innen viktige områder som kompetanse, integrering, folkehelse, klima, miljø, naeringsutvikling, landbruk, forskning, samferdsel, planlegging og kultur. Relevant kompetanse og regionale forskningsmiljøer er nødvendig for å vaere i stand til å lede samfunnsutviklingen i kunnskapsbasert retning.
Globale drivere styrer mer og mer av samfunnsutfordringene som må adresseres lokalt. Selv om utfordringer eksempelvis knyttet til klima, miljø og helse er generiske og globale, er de regionale og lokale effektene ulike, og utfordringene knyttet til dem må håndteres forskjellig.
Regionreformen er sagt å vaere en demokratireform, en naerhetsreform, en samordningsreform og en effektiviseringsreform. Samtidig som dette skjer, finner det sted en strukturreform innen utdanning og forskning. Det foregår store fusjonsprosesser i universitets- og høgskolesektoren og i noen av landets forskningsinstitutter. I fortsettelsen blir det viktig å sikre at hver enkelt regions muligheter og behov bli tatt hensyn til, når det legges strategier og tas beslutninger innen utdanning og forskning. Dette er av avgjørende betydning for regional samfunnsutvikling og naeringsutvikling.
Naeringslivet opererer like mye globalt som i et regionalt marked. Skal naeringslivet lykkes, vil det vaere av avgjørende betydning at globale megatrender og samfunnsutfordringer tas tak i på et regionalt og lokalt nivå. I tillegg ser vi at også kommunene har store behov for forskningsbasert innovasjon. På den ene siden er kommunenes utfordringer de samme over hele landet, men på den andre siden må løsningene skreddersys for hver enkelt kommune. Forskningsmiljøer som er koblet tett på naeringslivet og kommunene – både når det gjelder geografi og relevans – danner grunnlag for korte «linjer» mellom kunnskapsproduksjon og anvendelse. Det er behov for regionale kompetansemiljøer som kan regionene, har høy kompetanse skreddersydd til naeringslivet og offentlig sektor, og kjenner disses behov. Denne kompetansen har flere av de regionale instituttene bygget opp over flere tiår og er basert på tilstedevaerelse, naerhet, tilgjengelighet, gode relasjoner og tillit over tid. Dette gir fortrinn og er utløsende for verdiskapning. I tillegg har de regionale kompetansemiljøene nettverk til andre nasjonale og internasjonale forsknings- og kunnskapsmiljøer og er dermed viktige brobyggere for å skape grensesprengende partnerskap som løser «naere» flaskehalser.
Forskning og innovasjon er sektorovergripende i seg selv. Samarbeid på tvers og sektorovergripende handlinger krever nye tilnaerminger og kompetansemiljøer som er dynamiske, fleksible og som har kapasitet til å bistå der og da. I lys av dette er det et sterkt behov for et oppegående og handlekraftig regionalt virkemiddelapparat som kan matche naeringslivet og offentlig sektors be- hov i en tid der endringer, omstilling og utvikling skjer raskere og raskere. Slik kan man akselerere innovasjon og verdiskapning i regionene.
De nye storfylkene bør også i fortsettelsen vaere smeltedigler, der naerhet skaper verdier. En kombinasjon av innovative bedrifter og utdannings- og forskningsmiljøer som underbygger naeringslivet og offentlig sektors behov for kunnskap og kompetanse, er vesentlig. Regionale kunnskapsleverandører bidrar til å generere kunnskap, utarbeide beslutningsgrunnlag, bygge kompetanse om og i regionen, utvikle bedriftsnettverk og samarbeidspartnere, sørge for metodisk utviklingsarbeid, bidra med følgeforskning samt levere forskningsbasert kunnskap til fylkeskommunene som er nyttig i deres rolle som samfunnsutvikler.
Den nye fylkesstrukturen i Norge medfører også strukturelle endringer i hvordan vi skal møte samfunnsutfordringene. Fylkene har nye grenser, med ulik geografi, naerings- og kommunestruktur. Forsknings- og kunnskapsbehovene varierer. For å realisere regionale muligheter og løse regionale utfordringer fremover er det nødvendig med forsknings- og innovasjonsinnsats som er tilpasset regionale behov og prioriteringer. De regionale forskningsinstituttene som vi representerer, er klare til å bidra til at fylkene blir gode samfunnsutviklere slik Stortinget forventer. Vi vil ha en tydelig rolle i de regionale partnerskapene og levere god forskning fra ulike hjørner av landet. Slik kan vi bidra til å dekke både regionale, nasjonale og internasjonale kunnskapsbehov. Dette er ikke bare viktig for regional utvikling, men for forskningspolitikkens legitimitet generelt.