Hvorfor så gjevt?

«Ola, Ola, Ola» ble det ropt da Klima- og miljøminister Elvestuen ankom Brevik torsdag den 18nde oktober. Hvorfor?

At Venstre leiren-ropte slik som om det var en Messias som forbarmet seg over dem i egen person, er vel ikke så underlig, men det var så vidt jeg vet mange flere der i borggården som ropte. Eller var det bare venstrefolk?

Venstrefolk syntes møtet var positivt naturlig nok og skal vi tro lokalavisene så var det flere som gav uttrykk for det samme, selv ledelsen i Vern om Grenland.

Et hyggelig møte var det nok, men positivt var det ikke. Riktig nok gav motstanderne av deponi i Brevik atter en gang, på en servil måte, uttrykk for sine meninger og for sin frustrasjon i all ydmykhet. Ola Elvestuen hadde jo omsider kommet til Brevik, - for å lytte med en hel delegasjon hvor befolkningen ble «Berg»tatt.

To ministere hans forløpere, fra samme departement hadde vaert der før ham hvor ingen ting ble positivt. Selv hadde han vaert her også, før valget og gav sin mening vidt og bredt, at deponi i Brevik var han sammen med venstrefolk, sterkt imot. Det var positivt, men bare for partiet Venstre.

Denne gangen kom han for å lytte. Men var det ingen som spurte ham om hvorfor? Var det farlig å spørre denne mannen som har fått bunker etter bunker med informasjon om saken, som vet utmerket godt hva det hele dreier seg om, å han om hvorfor? så spørre

Hvorfor kom han bare for å lytte? Dagen før leste han om Norcem sitt høringsinnspill samtidig som han hadde lest eller burde ha lest flere av høringsinnspillene til konsekvensutredningen, en høyst mangelfull sådann. Skal det ikke vaere lov å stille spørsmål om hvorfor? Mannen og hans stab kom for å lytte, nei han gjorde ikke det! Han kom for å tilfredsstille folket i Brevik som har bedt ham å komme på banen for slik å dempe gemyttene og vise at han bryr seg og dermed igjen hale ut det uunngåelige ved en konfrontasjon. Det er ren politisk manipulering av massene og ingenting annet. Men bryr han seg?

Jeg skjønner godt at Robin ordfører ikke er en av disiplene, men snarere den tvilende og skeptiske Thomas. Her var det en ren venstrekjøring selv om det fra ministerens side er en ren høyrekjøring med Erna i førersete. For hva sier så denne Messias til sine disipler når han er iferd med å forlate sin flokk.

Han skal etter all lyttingen nå tenke, samtidig skal vi tro avisene, sier han at Norcem og Noah må prate sammen! Hvorfor, må de det? Norcem har sagt helt klart hva de mener i saken og sier at samkjøring av deres virksomhet i gruva og deponering av farlig avfall er helt uaktuelt. De har sågar påpekt at KU-en er høyst mangelfull og ikke utført av de rette «ekspertene» på området. Hva skal da tilsi at disse to må snakke sammen, Ola Elvestuen? Hvorfor involverer du deg slik? Så sier Ola at han kan ikke se at man har misbrukt loven, når han vet at det lovverket han forholder seg til og bruken av den er basert på et nasjonalt ansvar og nasjonal farlig avfallsbehandling. Men det er jo ikke ´det, det er en ren privat søknad fra en privat bedriftseier som driver med privat import av farlig avfall landet ikke trenger. Derfor har du og ditt departement brutt loven eller gitt inntrykk av å bruke denne loven på rett måte, på feile premisser åpenbart. Hvorfor skal Elvestuen fredag den 26 i denne, ha en times møte med Bjørn Rune Gjelsten? Vi vil ha et referat hr. Minister, av det møtet?

Jeg skjønner godt at Robin Kåss vil til Brussel. Jeg skjønner derimot ikke, at Ola Elvestuens opptreden og hans møte i Brevik, var positivt. Men jeg var ikke der og av hva avisene refererte ble jeg ikke noe mer positiv. Snarere mer frustrert og skremt - ja kort sagt, vettaskremt.

Jeg kan ikke forstå det annerledes at verken Ola eller statsminister Erna har så mye å tenke med, siden denne saken har pågått i mer enn fire år. Ha meg unnskyldt folkens, alle dere som sammen gjennom disse årene har kjempet mot deponi og hvor noen av dere var tilstede på møtet. Ha meg unnskyldt alle dere som ikke var der og som også kjemper mot denne galskapen, når jeg sier, at oppmøtet av denne ministeren kun var et skuespill og ikke noe annet! Ivar Dahl Larsen,