De vanskelige sakene

Det er ikke lett å vaere politiker, så vanskelige som sakene nå er blitt. Forleden var jeg utskremt medarbeider i et utvalg i Porsgrunn. La oss for enkelthets skyld kalle det Utvalg for Miljø og Byutvikling, ikke byavvikling, hvis du trodde det. I omtrent alle sakene som kom på bordet, var det en eller annen folkevalgt som sa at «dette er en vanskelig sak». Og så var det en som var enig i at det var en vanskelig sak. Men til slutt så ble det likevel knepent flertall for en garasje på Bjørntvedt, der for øvrig de fleste politikerne av betydning i Porsgrunn bor. Ved å si at noe er vanskelig, så sier man samtidig at man er veldig god dersom man finner en løsning. I dette tilfellet var løsningen å tillate snekring av en garasje. Hadde de sagt nei, så ville nok også det ført til vanskeligheter, spesielt for han som da å måtte la bilen stå ute.

Når det er sagt, så er jeg imponert over hvor grundig noen politikere setter seg inn i enkelte saker. Derfor er det også brillefint at de innrømmer at noe er vanskelig, enda så beleste de er. Vi som ikke er politikere, blir også satt overfor vanskeli- ge oppgaver nå og ikke minst da. Hvis «noen» spør om jeg vil gå ut med søpla, så er selvsagt det en vanskelig sak som det er best å tenke gjennom først. For man vil ikke gjøre noe overilt. Samme kan sies om andre gjøremål, til dømes oppvask. «Vanskelig», sier vi da. Og da blir det oppvask.

Men til slutt så blir nok oppgaven løst. En stakkar må bare gjøre seg litt kostbar først.

Tilbake til utvalget med kjaelenavnet Utvalg for Miljø og byutvikling. Det er folka her som har sagt ja til nytt hotell, øy i elva og en god del andre saker som nok må ha vaert vanskelige. Og snart kommer det ny garasje på Bjørntvedt. Byen er i rivende utvikling.