Samarbeid i sentrum

KrF har erfaringer med oppturer og nedturer som regjeringsparti. Korvald-regjeringa 197273 loste Norge igjennom en vanskelig EU-strid.

Dette var en populaer mindretallsregjering som bare fikk ett års levetid. Til tross for stor uenighet i partiet, så greide partiet å samle seg igjen på ganske kort tid etter EU-saken.

Neste store periode for partiet kom i 1997 med Regjeringen Bondevik 1. En mindretallsregjering med de tre sentrumspartiene KrF, Senterpartiet og Venstre. Denne regjeringen ble felt av de store partiene i Stortinget Høyre og Arbeiderpartiet. Etter tre år gikk den av på en miljøsak, på «gasskraftsaken». I 1997 fikk KrF 13,7 prosent av stemmene. Det var det beste resultatet KrF noen gang har hatt. Denne regjeringa styrte ved å forhandle til begge sider med vekslende støtte fra enten Høyre eller Arbeiderpartiet.

Ved valget i 2001 ble det også et godt resultat for KrF med 12,4 prosent. Ved regjeringsforhandlingene var KrF med å danne den såkalte Bondevik 2-regjeringen. Dette var et samarbeidsregjering bestående av KrF, Venstre og Høyre. Høyre hadde flertall i denne regjeringen.

Bondevik 1-regjeringen hadde full støtte i hele partiet, mens i Bondevik 2-regjeringen lå tyngdepunktet i regjeringa klart mot høyre, og det førte raskt til tilbakegang i oppslutning for partiet. Etter bare et år var det tydelig svikt i støtten til KrF fra velgerne. Ved valget i 2005 fikk derfor KrF bare 6,8 prosent av stemmene, altså nesten en halvering på fire år. KrF mistet ved dette valget 53.000 stemmer til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre. Tallet på «hjemmesittere» var like stort.

I Bondevik 2-regjeringen var det Høyre som styrte pengesekken. Finansminister Per-Kristian Foss og kommunalminister Erna Solberg snakka mest om skattelette og ansvarlig budsjett-politikk. Som statsminister måtte Bondevik forsvare kompromissene og bruke Høyres argumenter i slike saker. Mange av KrFs medlemmer og velgere snudde ryggen til partiet i denne 4-års perioden.

I disse dager vil den konservative delen av KrF forhandle på nytt med Solbergregjeringen og med et liberalt Venstre og Frp på ytterste høyre, med flere statsråder som Solberg har hatt problemer med å holde i tømme. I tillegg vil den nyvalgte KrFU-lederen, etter skolering i Civita, at KrF går inn i Solbergregjeringen for at KrF-statsråder skal overta å holde Frp-statsråder i tømme ved behov. Vi er mange som tror at dette ikke er et fornuftig valg for KrF, og vil heller søke et samarbeid i sentrum og sondere et regjeringsalternativ sammen med en moderat venstre-allianse, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Nyere historie taler for det.