Det er et katteliv!

Det er forskjell på far og katten, sies det. Men nå har nok betydningen forandret seg en del. Mye tyder på at katten har det bedre enn mannen i huset. I hvert fall ifølge «tilfeldig utvalgte husstander som man har kjennskap til.»

Katten kan komme og gå som han vil, og blir kjaelt med i tide og utide. Også vi mannfolk liker å bli klappet på hodet og andre steder, bare så det er nevnt. En katt i en temmelig naer bekjentskapskrets har utvidede fullmakter. Han er sikret varig rett til å ligge på stuebordet og glo, mens en annen stakkar ikke engang har anledning til å la beina hvile der.

Katter hadde ikke vaert katter hvis de ikke brydde seg katten om regler. Jeg tror ikke vedkommende som lusker rundt i min egen heim risikerer å bli utbrent med det første. En vanlig dag består av 20 timers søvn, litt mat og så en rolig tur rundt i nabolaget. Dette er dyr man ikke legger seg ut med. Derfor så det nok litt rart ut da man nylig så vidt rakk Rema før de stengte naermere midnatt. Her trodde nok noen at i-siste-liten-kunden var på jakt et- ter prekaere saker som dopapir, blåbaersaft eller kaffefilter. Men så var det bare det at skapet var tomt for kattemat.

Som sagt: Dette er dyr man ikke legger seg ut med. Ikke at det er interessant å trosse en katt, heller – så det best at de får gjøre som de vil. Noe de vil gjøre uansett. En tidligere inngiftet familiemedlem var forundret over at katten de hadde skaffet seg fortsatte å hoppe opp på bordet. «Jeg har sagt det til deg. Hold deg unna bordet», sa hun truende. Da er det i det minste en trøst at mannen i huset lyder ordre – og løper ut for å kjøpe kattemat nesten midt på natta. Mat skal de!