Kan vi bytte fra halloween til julebukk?

Når nettene blir lange, en gang i oktober, får jeg den samme følelsen: Savnet etter julebukktradisjonen. Kanskje litt rart, men samtidig ikke, for konseptet er nokså likt. Altså barn som går fra dør til dør for å få litt godt i posen.

«Knask eller knep» eller en julesang på døra? Forskjellen er stor, men samtidig ikke.

For når halloween handler om å sminke og kle seg ut på en måte som gjør at man framstår som så grufull som mulig, er – eller var – julebukk noe helt annet. Gjerne utkledt, men langt «mildere». Og framgangsmåten helt annerledes, ved at man får – eller fikk – en belønning etter å ha framført en julesang.

Julebukk er koselig. Halloween er alt annet enn det.

Det er ikke rart jeg savner julebukkene.

Eller begynner jeg å bli gammel, nostalgisk og lite åpen for endringer?

Det kan jo hende. For jeg vet så inderlig godt at det jeg vil er umulig. Halloween er blitt så kolossalt populaert at det neppe er noen vei tilbake. I alle fall med det første.

Samtidig er det en smule trist, må jeg innrømme, at den importerte halloweenskikken langt på vei har utkonkurrert en tradisjon vi har hatt i Norge og NordEuropa i (minst) et par hundre år. Nå om dagen skal vi også feire valentinsdagen i februar. Black Friday driver alle som selger noe med. Når kommer Thanksgiving?

Mye handler om, tror jeg, kommersialiseringen. Å gå julebukk har minimal, kommersiell interesse. Halloween har det. Det er fullt øs fra handelsstanden. Med god grunn. I 2015 meldte DNB at vi kledde på oss halloween-kostymer for 270 millioner kroner og at butikkene solgte 1,4 millioner gresskar. Det er neppe blitt mindre tre år senere.

Til og med Telemark museum, som i flere dager gjør om Brekkeparken til Skrekkeparken, har funnet sin halloween-vri. Og det kommer tusenvis av folk. Jeg var der selv. Også i år. Arrangementet er jo strålende.

Jeg er slett ikke motstander av halloween, at unger kler seg ut eller at museet lager skrekkepark, men saerlig det siste illustrerer hvor populaer og omfattende halloween er blitt.

Og at det er umulig å se for seg at det blir en slutt på dette til neste år. For det blir det ikke. Jeg savner ikke julebukken noe mindre av den grunn.