Bruker 157 kraftmillioner
Tinn kommune bruker over 157 kraftmillioner rett inn i sitt driftsbudsjett på vel 700 millioner. Likevel foreslår rådmannen å legge ned to skoler og 37 andre driftskutt.
Rådmannen, Rune Engehult, la torsdag fram sitt første budsjettforslag. Nedlegging av Hovin og Miland grendeskoler, kutt i kommunale stillinger og kutt i kulturskolen – samt vesentlige økninger på en rekke tjenester og avgifter – ligger inne i forslaget.
I alt 39 kostnadsbesparende tiltak er foreslått.
I Rjukan Arbeiderblad, som først omtalte budsjettet, går det fram at også Hovin legekontor og dagaktiviteten ved Solvang bofellesskap står på kuttlisten til rådmannen. Det er snakk om innsparinger på 12 millioner.
Freder grendeskolene
– Tøffe kutt på tross av at dere bruker svaert mye kraftinntekter rett inn i driften, ordfører Bjørn Sverre Birkeland?
– Ja, det er klar at det ikke er saerlig sunt økonomisk. Vi må ned med driftsnivået. Nå har skiftende flertall i Tinn brukt mye kraftpenger rett inn i driften i flere tiår, men vi ligger nå over det nivået vi selv har vedtatt. Dette må vi gjøre noe med, men det er alltid en vanskelig øvelse å kutte ned på driften.
– Hovind og Miland skoler er foreslått nedlagt?
– Ja, men vi må finne en løsning, slik at skolene kan bestå. Vi har lovet velgerne at skolestrukturen skal vaere fredet ut denne perioden.
– Hvordan skal dere dekke inn de 12 millionene i kutt?
– Det må vi bruke tid på. Budsjettforslaget er akkurat kommet. Vi må nok ned med antall ansatte. Det må skje ved ikke å ansette i ledige stillinger og naturlig avgang.
– Hva med avgiftsøkningene? Det ligger inne blant annet 20 prosent økning i gebyret for plan- og byggesaker, 16 prosent på avløp, 10 prosent på slamtømming og 67 prosent på leie av trygghetsalarmer.
Fra 120 til 200 kroner
– Tinn har i en årrekke subsidiert innbyggerne med lave priser på tjenester, som i utgangspunktet skal følge selvkostprinsippet. Når det gjelder trygghetsalarmer høres det fryktelig mye ut, men det har vaert svaert rimelig tidligere. Det er ingen dramatikk i det, mener Birkeland.
I dag koster det 120 kroner i måneden å leie en trygghetsalarm. Fra årsskiftet blir prisen 200 kroner om rådmannens forslag blir vedtatt.
– Har det vaert et for høyt forbruk i din tid som ordfører?
– Nei, det har ikke vaert høyere i min tid enn i tidligere perioder. Kommunen har hatt et for høyt forbruk over flere tiår. Det må vi gjøre noe med. Andre kommuner uten kraftinntekter leverer jo også bra tjenester.