– Ja, vi gjorde feil
Politiet innrømmer feil i Grønnestadsaken, men ikke fordi den savnede «bare var en rusmisbruker».
▶ Det var både avhør og tekniske undersøkelser de burde ha gjort, men aldri gjorde. Politiet innrømmer, og beklager, feil i etterforskingen av Grønnestad-saken.
– Beklager, Karl-Rikard, sier politiadvokat Guro Siljan.
For første gang beklager politiet feil og mangler i etterforskingen da samboeren KarlRikard Johansen meldte Kari Grønnestad savnet.
Grønnestad var ikke sporløst forsvunnet slik politiet trodde, hun var drept og dumpet i elva i et hundebur.
«Ingen mistanke om en kriminell handling», sa politiet.
Gjorde feil
– Det var tekniske undersøkelser vi kunne og burde ha gjort, og avhør vi burde ha tatt, men ikke gjorde, sier påtaleansvarlig Guro Siljan og Annie Sandersen, leder for seksjon for etterforsking og etterretning ved Grenland politistasjon.
Politiet har gitt Varden innsyn i sin egen evaluering av etterforskingen i drapssaken som aldri ble oppklart.
– Det er vanskelig å se hva slags vurderinger som ble gjort underveis, fordi det heller ikke er loggført og dokumentert i saken, sier de to.
Politiet har blitt kritisert for at de tok lett på savnetsaken fordi Kari Grønnestad var en kjent rusmisbruker.
– Nei, det var ikke grunnen, slik holdninger har vi ikke i politiet i Telemark, verken nå eller da Kari Grønnestad ble meldt savnet i 2012, sier Guro Siljan.
«Utvilsomt er begått et drap»
De to mener Grønnestad-saken kommer i kategorien kompliserte savnetsaker. Først og fremst fordi hun ikke ble meldt savnet før tre uker etter at hun forsvant, og fordi det er vanskeligere å lete etter en person som ikke har en standard livsførsel.
Politiet mener at en leteaksjon var lite aktuelt så lenge etterpå.
– Det ble gjort normale undersøkelser i starten, med lege sykehus, familie og venner, sier Guro Siljan.
Så sviktet det – fram til liket ble funnet i Skienselva 19. april tre år etterpå.
Da gjorde Kripos tekniske undersøkelser som aldri tidligere var gjort der Grønnestad sist var sett.
Hjemme i leiligheten til datteren og samboeren ble det funnet gamle blodspor etter vold.
Begge ble pågrepet, siktet for drap og for å ikke har hjulpet en person i hjelpeløs tilstand.
Begge ble stilt spørsmål de al-
dri før var blitt stilt.
Ingen av dem ble tiltalt eller dømt for drap, selv om riksadvokaten mente at det «utvilsomt er begått et drap.»
Nye rutiner
Sporene var kalde, det kunne ikke bevises hvem som hadde drept Kari Grønnestad. Datteren og samboeren ble dømt for likskjending for å ha dumpet Grønnestad i elva.
Savnet-saken ble aldri henlagt. Det ble gjort noen etterforskingsskritt i de tre årene som gikk. En arv etter Kari Grønnestad ble sjekket, og noen avhør statsadvokaten ba om ble gjort, men ikke noe av det ut fra mistanke om at Grønnestad var drept.
–Nei, det pekte ikke dit, sier Guro Siljan.
Siljan og Sandersen mener samme type feil ikke kunne skjedd i en tilsvarende savnetsak i dag. Rutinene er endret, etterforskingen profesjonalisert, mener de.
Savnet-saker skal etterforskes etter en etterforskingsplan, der alle vurderinger blir dokumentert og følges løpende opp med nye etterforskingsskritt. Etterforskingen skal normalt ledes av en spesialist, en utdannet etterforskingsleder.
Et slags internt «Kripos», Priteam, er opprettet for å ta saker som er uvanlige og kompliserte. Det består av spesielt erfarne etterforskere, og hadde trolig tatt over Grønnestad-saken i dag
– Vi jobber mer kunnskapsbasert med etterforsking nå, sier Annie Sandersen.