Betimelig beklagelse
▶ Kari Grønnestad var ikke sporløst forsvunnet, slik politiet trodde. Hun var drept og dumpet i elva i et hundebur. I tre år betraktet politiet forsvinningen som en savnetsak og ikke en drapssak.
▶ Riksadvokaten mente at Grønnestad «ble utvilsomt drept på de siktedes bopel den 4. juni 2012,» men at det «til tross for en omfattende og grundig etterforsking» «ikke [har] vaert mulig å fastslå hvem som utøvde den dødbringende volden». De siktede er Grønnestads datter og hennes ekssamboer. I år ble de dømt til åtte og seks måneders fengsel for likskjending. Sagt på en annen måte: Det er kjent hvor Kari Grønnestad ble drept og hvem som har plassert liket i et bur og dumpet det i havnebassenget, men ikke hvem som har drept henne. Den største, viktigste og avgjørende biten i puslespillet mangler.
▶ – Det var tekniske undersøkelser vi kunne og burde ha gjort, og avhør vi burde ha tatt, men ikke gjorde, sier påtaleansvarlig Guro Siljan og Annie Sandersen, leder for seksjon for etterforsking og etterretning ved Grenland politistasjon. Politiets egen evaluering viser også at etterforskingsskritt ikke ble dokumentert og loggført.
▶ Man skal ha respekt for at saker kan vaere vanskelige, men det kan, gitt det vi nå vet, vanskelig konkluderes på annen måte enn at politiet sviktet. Det er grunn til å anta at det hadde vaert mulig å oppklare saken, med påfølgende domfellelse for drap, men politiets mangelfulle innsats gjorde at den ble umulig å oppklare. Det er derfor betimelig og bra at politiet nå beklager feil og mangler i etterforskingen da samboeren Karl-Rikard Johansen meldte Kari Grønnestad savnet.