Stå opp for de norske statsbaner

Fram og tilbake er like langt, spesielt med tog. Det følger jo sitt faste spor, uten store muligheter for å kappe svinger eller kjøre omveier via for eksempel Siljan.

Forleden helg tok undertegnede og den noe bedre halvdel jernhesten til hovedstaden. 1300 kroner for to personer tur retur. Men da er du til gjengjeld ikke sikret sitteplass. NSB er nok mer populaere enn det de er klar over selv. Siden dette var lørdag morgen, hørtes bare begrenset sukking og stønning blant dem som sto oppreist. Jeg så ingen som var dårligere til beins enn meg selv, så det var ingen grunn til å tilby noen av dem min plass. Dessuten er det vanskelig å stå oppe og samtidig lese aviser, så det må bare folk ta hensyn til.

Jo, naermere Oslo, desto flere uten sitteplass. Til og med på Skoppum var det folk som ville vaere med på togturen.

Det finnes bare to løsninger på dette som vel må kalles et i-landsproblem. Det beste er nok å øke prisene, slik at faerre får råd til å ta toget. På den måten slipper man også å øke kapasiteten, noe som jo ville vaert fordyrende. Dette er minst to fluer i en smekk, nesten uten å overdrive i det hele tatt. Det var nok samfunnsplanlegger, med hovedvekt på samferdsel, man egentlig skulle vaert.

Eventuelt kunne NSB krevd litt mindre penger fra stående passasjerer, men dette hadde jo gått utover inntektene til statsbanen.

Heldigvis er det god servering om bord. Riktignok ingen spisevogn, men en auto- mat som serverer god kaffe. Det eneste som manglet var altså nok seter og den gode gamle spisevogna. For folk med medbrakt niste og solide bein, var dette en drømmetur.