Kan ikke tas alvorlig
Noen betegner miljødirektoratet som fageksperter den 2. november i år, med bakgrunn i miljødirektoratet som nå har publisert sin innstilling med hensyn til hvilke lokalitet som er best egnet til farlig uorganisk avfall. De peker på Brevik igjen!
Men miljødirektoratet sin publikasjon stilles i et underlig lys, som så mye annet. Når en ser hva Norcem blant annet sier i sitt høringsinnspill til Noah sin konsekvensutredning (KU). (Miljødirektoratet er muligens eksperter på høyde med fotballeksperter). Norcem peker på rasfare, gassfare og et utall problemstillinger ved en mulig samdrift i gruva. De stiller samtidig spørsmål ved de faglige kvalifikasjonene til dem som har laget deler av konsekvensutredningen.
Når da miljødirektoratet velger Brevik som best egnet, noe de også gjorde i 2015 uten at noen undersøkelse var blitt gjort på forhånd, kan ikke dette nye utsagnet tas alvorlig, fra dette direktoratet som ikke engang har vaert i gruvene, langt mindre har noen ekspertise på området. De derimot støtter seg til innleide eksperter som til forveksling har utspring fra de samme ekspertene Noah har brukt til sin KU.
Multiconsult som har utført KU-en for Noah har ikke de ekspertene, men støtter seg til eksperter fra NGU og Cowi som tilbake i 2015 utførte en intern KU for Noah. Denne gangen har miljødirektoratet tydeligvis ikke lest Norcems innspill, Norcem som må kunne sees på som eksperter på gruvene. Ei heller lagt vekt på Egil Solheim i Noah sine uttalelser den 10. januar 2018, i Brevik, hvor han påpekte at hans største frykt var ukontrollerte gass eksplosjoner i gruvene.
Miljødirektoratet har igjen, og kun, støttet seg til Noah sin egen KU. Dette direktoratet har aldri sagt nei til Noah, innrømmet av dem selv i Langesund i 2016 og har også bidratt til mer og mer import av farlig avfall til landet. De opprettholder uttrykket nasjonalt ansvar. Privat import av farlig avfall er ikke et nasjonalt ansvar. Hva er det dette direktoratet egentlig driver med? Bellona og Fredric Hauges utspill i samme henseende forbigår vi i all stillhet. For et år siden reagerte Noah sterkt på at Helge Klüver som fagmann sprer desinformasjon, sa Carl Hartmann og som han mente, forsøkte å spre ubegrunnet frykt. Dette kunne en lese i Jarlsberg avis for et år siden.
Hartmann medgir at gruvene i Brevik lekker vann. (Før sa han at gruvene var pottetette, det har han forøvrig sagt om Langøya også). Han medgir videre at forurensingsmengder vil komme ut av avfallet og etter hvert ut av gruvene og ut i Eidangerfjorden. Men sier han, «mengdene er forsvinnende små, i gram-skala og prosessene går svaert sakte. Tungmetallene som utgjør de farlige stoffene, (han medgir altså at det er farlige stoffer), utgjør 2 % av avfallet de mottar». Men 2 % av 20 millioner tonn farlig avfall i 20 år i Brevik, utgjør 400.000 tonn farlige stoffer. Det er ikke små mengder vi da snakker om.
Han legger til at «det har ingen betydning om andre komponenter som salt og gips i det behandlede avfallet er vannløselig eller ikke.» Men er det vannløselig så løser jo gipsen seg opp, og hvor lang tid tar det før dette skjer? Da har vi jo allerede en forurensing på gang.
La meg legge til at på Langøya er komponentene blandet i en gips-slurry/flytende masse. I Brevik skal blandingen bestå av og inkapsles i en 70 % tørr filterkake. Dette har ikke Noah gjort noen gang tidligere, annet enn i små forsøk og det gis ingen garantier hvor lenge det tar før denne gipsen løses opp. Med andre ord, det kan ikke den godeste Hartmann gi noen garantier på.
Miljødirektoratet har sagt at, «den største faren er eksplosjonsfaren.» Likevel godtar det samme miljødirektoratet Brevik som en lagringsplass for farlig giftig avfall. Klima- og miljøministeren sa i sin tid; «det er altfor tette bindinger mellom miljødirektoratet og private selskaper,» Noe også Eva Joly har konstatert i Porsgrunn, ref., Varden 2017.
Hvordan skal man da forholde seg til en publikasjon fra miljødirektoratet av en slik art som denne de nå har publisert?
Ivar Dahl Larsen Brevik