Noah, Bellona og direktoratet
Nok en gang er Miljødirektoratet (M.dir) ute med en hyllest til Dalen gruves egnethet til deponi. Dette selvfølgelig før alle høringssvar er innlevert.
Det de legger til grunn er Noahs konsekvensanalyse (KU). Ingenting i veien for å etablere et nytt «nasjonalt» deponi i Dalen gruve er velkjente toner fra Noah og M.dir. Jeg minner om direktør Ellen Hambros henvisning til en miljøfaglig vurdering i 2015 som skulle vise at Dalen gruve var velegnet til deponi. Etter et halvt år med klager og purringer kom svaret fra M.dir, den miljøfaglige vurderingen finnes ikke, og kan dermed ikke utleveres.
Det gis blaffen i internasjonale avstandskrav som Norge er forpliktet til å følge gjennom EUs avfallsdirektiv. Separasjonsavstander til befolkning og boligområder er utelatt. Derimot heller M.dir, og Noahs bekymring i retning av at en lavart kan bli skadelidende, og ved det utredes. Det er så mangelfullt fra M.dirs side at forholdet burde vaert påtalt. Grunnlovens miljøparagraf §112 utelates. Det at staten mangler hjemmel for å etablere deponi i Dalen gruve, og at det er Porsgrunn kommune som er rette planmyndighet er også utelatt. Ingen respekt for lokaldemokratiske avgjørelser, og folkets vilje.
Det gis blaffen i teknologiske eksperters uttalelser både på geologi og kjemi. Videre er en samfunnsøkonomisk vurdering fravaerende, ved å sette 20-50 års utnyttelse til deponi opp mot 1.000 års utnyttelse av de samme arealer. Her kan nevnes fiskeoppdrett, biomasse, grønnsakdyrking, og slik utnytte CO2 fra sementfabrikken. Når det gjelder samfunnsnyttig utnyttelse av gruvegangene er det vel stort sett bare fantasien som begrenser.
Videre følges ikke direktivene som pålegger å behandle avfallet så naer inntil der det oppstår som mulig. Altså er det i 2018 både lovstridig og fantasiløst å legge et kjempedeponi helt syd i et langstrakt land som Norge.
Stortingsmelding 45 som kom i vinter går på at avfall er en resurss, og går ut på krav til gjenvinning og resirkulering. Dette med gjenvinning og resirkulering er ikke hensynstatt i M.dirs vurdering av fremtidige deponier og kapasitet. Hvordan kan politikernes gode intensjoner om gjenvinning og resirkulering ivaretas med et fagdirektorat som faktisk går motsatt vei? Det vises selvfølgelig til at vi skal ta vare på avfall vårt, det er et nasjonalt ansvar. Det er det eneste jeg vil gi M.dir rett i, men nok en gang kommer en unnlatelse, størsteparten av avfallet tiltenkt Dalen gruve har ikke sin opprinnelse i Norge. I følge EU-regler skal medlemslandene sørge for tilstrekkelig behandlings- og deponeringskapasitet innenfor det enkelte medlemsslands grenser.
Direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri er nok en gang ute med tidsnød-argumentet overfor klima og miljøminister Ola Elvestuen. Det er forståelig at industrien trenger forutsigbarhet, men i sin uttalelse slakter M.dir Raudsand-alternativet som uegnet, og heller ikke operativt til 2022. Har Stein Lier Hansen tenkt på at Norge da står uten et reelt tilbud om deponi, da Dalen gruve er uaktuell? Naerheten til folk og boligområder kan ikke endres, samt at Norcem ikke vil tillate samdrift deponi og råstoffuttak samtidig. Dette, Lier Hansen, er ganske enkelt et resultat av M.dirs inkompetanse og pro Noah-holdning.
Jeg kan ikke unngå å få med at også Frederic Hauge slenger seg på, og for andre gang ønsker statlig ekspropiasjon av Dalen gruve med den begrunnelse. Det handler om at i en del situasjoner må lokalsamfunnet akseptere en ulempe på vegne av storsamfunnets behov. Det er statens ansvar å overta deler av gruveanleggene som gjøres tilgjengelig for deponi, ikke tiltakshavers ansvar, sier Frederic Hauge. Frederic, har du ennå ikke forstått at privat import av farlig avfall ikke er et statlig ansvar å tilrettelegge for? Forresten så tror jeg ikke at statlige myndigheter tenker i din retning engang da det vil bety nedleggelse av Norges største sementfabrikk med sine rundt 170 arbeidplasser.
Jeg avslutter med å ønske Fredrik Hauge og M.dir god bedring. Videre så håper jeg at Stein Lier Hansen og Norsk Industri setter inn kreftene sine for å opprette varige, gode løsninger for industrien inn i fremtiden. For nå sitter de virkelig i klemma takket vaere Miljødirektoratets slette arbeid, og for at de selv aldri har vaert villig til å ta ansvar for eget avfall, kun dumpet.