Friluftsliv i valgkampen

Alle samfunnsområde som i større og mindre grad på godt og vondt er resultat av den generelle samfunnsutviklinga blir som oftast flittig debattert både i lokale og sentrale valkampar.

Dette gjeld til dømes vekst og velstand, fysisk og psykisk helse, alkohol- og russpørsmål, sosiale og mellommenneskelege problemstillingar, oppvekst- og utdanningspolitikk, livsstiltema, vald og kriminalitet, miljøutfordringar m.v.

Derimot er dei enkle og lite ressurskrevjande spørsmåla og tiltaka for i alle fall å kunne løyse litt av desse oppgåvene ikkje-tema i valkampen. Eg tenkjer da spesielt på korleis friluftsliv og annan naturbruk og omgang med harmonisk, skuldlaus og stressdempande natur kan vera med på å førebyggje eller reparere mange av dei problema me har i dag med livsstilrelaterte helsespørsmål, vald, rus og krim og vanskelege sosiale relasjonar, skulekvardagens utfordringar m.v.

Og vidare den bevisstgjering som friluftsliv og omgang med natur vekkjer i oss for å ta vare på og bruke og forvalte naturen på ein forsvarleg måte. Det viser seg at dei relativt mange, men likevel alt for få, som brukar naturen til friluftsliv og rekreasjon svaert sjeldan er i dei køane som fører til samfunnsproblem og ressurskrevjande utfordringar, og som politikarane kappast om å ha løysingar på.

Det er beklageleg at friluftsliv, naturforvaltning og miljøansvar på denne måten er frikopla som underliggjande tema i ein kvar debatt som handlar om å løyse ei heil rekkje store utfordringar i samfunnet. Noko av årsaka ligg nok i at toppolitikarar generelt og listetoppane spesielt ikkje er utprega tur- og friluftsmenneske, enten fordi dei prioriterar tida si bort frå dette, eller fordi dei diverre ikkje har fått inn gleda og nytta ved kroppsbruk i fri natur som gåve i oppveksten og opp gjennom åra.

Det er på høg tid med sterkare prioritering av friluftsliv som ei indirekte kjelde til ei ansvarleg forvaltning og omgang med naturen, og som eit viktig bidrag til styrking av folkehelsa og betring av andre samfunnsproblem. Ei bevisstgjering blant dei komande folkevalde på dette området med den store og mangesidige betydning dette har for folk og samfunn er i høgaste grad på sin plass.

Me har mange rettar og fine formuleringar innanfor sektorar som helse, velferd og sosiale tilhøve. Nå har også samfunnet vårt fått ei ny naturmangfaldslov å forhalde seg til, og den reviderte friluftslova som befestar allemannsrettens posisjon her til lands.

Dette har alt saman som føremål å ta vare på menneske, og på naturen som ikkje noko mindre enn eksistensgrunnlaget vårt.