Diskusjonen krever ro, ikke hissige kamprop
Iben er mor til Isaac med downs syndrom. Etter demonstrasjonene mot angrep på abortloven skrev hun dette innlegges på Facebook. Varden har fått tillatelse til å gjengi det.
Kjaere alle dere der ute som gikk i demonstrasjonstog i går. Eller som reklamerte og inviterte for dette gjennom facebook, eller som appellerte til alles samvittighet ved å understreke hvor viktig dette er og hvor mye som står på spill. Husk at dette er en tvetydig og vanskelig dag for mange av oss.
Jeg sitter og leker doktor med min sønn som 9 av 10 kvinner velger bort, jeg er ikke sikker på hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde fått beskjed tidlig i svangerskapet. Derfor blir denne debatten veldig sår for oss. Derfor ønsker jeg at den skal handle om de viktige tingene, ikke om det media selger aviser på.
På hvilket grunnlag ville jeg ha tatt mitt valg? Ville jeg ha mottatt faglig nøytral, oppdatert og riktig informasjon? Ville jeg ha fått snakke med noen i samme situasjon? Klarer vi å kvalitetssikre dette? Det er disse tingene diskusjonen egentlig skal handle om!
Dette handler om at ordlyden i §2c ønskes drøftes. Og hva er det som er så rart med det? Vi er i 2018, våre teknologiske framskritt og dagens kunnskapsnivå må selvsagt iberegnes i en viktig lovparagraf § 2c er gammel og trenger en gjennomgang.
Det handler ikke om at kvinner ikke skal ha rett til selvbestemt abort, før uke tolv. Etter uke 12 har hun ikke det per i dag heller den er nemndbestemt.
Dette er urokkelig og ingen politikere vil våge å røre denne i dagens opplyste samfunn, alle utsagn om at vi går bakover i tid og tullsnakk om strikkepinner finner jeg derfor idiotiske.
Debatten handler blant annet om hvordan vi skal definere levedyktig foster, ikke om sorgen de kvinner føler som har tatt abort, hvor mye de skammer seg og føler seg uthengt. Beklager, men det er ikke dere det handler om, dere har tatt et lovlig valg og det må dere stå for, vi har alle full forståelse og tillit til at dette ikke var et lett valg. Men vi kan ikke unnlate å ta en abortdebatt fordi dere som har valgt abort kan føle dere støtt.
Ønsker vi å vaere det eneste landet i Europa som fortsatt praktiserer forsterreduksjon? Altså tvillingabort?
Disse og flere andre følsomme og vanskelige elementer skal diskuteres i lys av dagens teknologiske nivå, det er en vanskelig prosess som krever ro og lave skuldre for å komme frem til gode tanker, formuleringer og prosesser som kvalitetssikrer, ikke hissige kamprop.
Jeg håper vi kan få ro nå hvor dere har gått av dere litt og at vi kan ha en reflektert diskusjon.
Og husk, alle de som er stille, det er ganske mange, er kanskje av en annen oppfatning men orker ikke en debatt på et slikt aggressivt nivå?