Sender 100 babysett til Filippinene
Over 70 babysett er ferdige, men i løpet av halvannen måned har de strikkende damene i Baptistkirken minst 100 sett klare.
Skulle det mangle ei lue eller en sokk, kommer damene garantert til å strikke i vei på flyet til Filippinenes hovedstad Manila.
Baptistkirkens strikkeklubb som har tiårsjubileum i år, teller rundt 20 medlemmer. Den harde kjerne utgjør mellom 12 og 14, men det er mange flere som har bidratt til det store lasset med babytøy.
– Vi får hjelp av familie, kolleger og venner, sier Marit Olsen. Hun er selve strikkemesteren blant dem, men en personlig rekord på tre og en halv dag per sett.
Men de er ikke noen sinker de andre heller.
– Jeg strikker et sett i bilen fram og tilbake til Vestlandet, sier jaerbuen Bjørg Dåsvand Nuland. Hun har gjort telemarking av seg, men hjemturene til Figgjo har ført til at hun har ordnet med gratis garn fra Sandnes Ullvarefabrikk og billig garn fra Gjesdal Ullvarefabrikk.
– Vi har fått over 100 kilo gratis garn, sier hun.
Til Mama i Manila
Strikketøy til små i nød begynte med tepper til babyer i Kongo. Det holdt strikkeklubben på med i en del år, men måtte til slutt kaste inn håndkle på grunn av korrupsjon. Teppene kom muligens aldri fram dit de skulle.
Så kom ideen om å sende små babysett til Rakel Trovis Mama Children’s Center of Norway i Manila. Senteret ble opprettet i 1991; tre år etter at Trovi dro til Pilippinene for første gang.
I dag består senteret av et barnehjem, et sykehus, et sykehjem, et småbarnshjem og tre barnehager.
Kvinnene i Baptistkirken har støttet dette senteret med penger i alle år, men så begynte de
å strikke, og det har de nå gjort de tre siste årene.
I fjor dro to av damene for første gang ned for å se på senteret.
Marit Olsen legger ikke skjul på at det var et sterkt møte både med barna på senteret, men også møtet med barn som bor i slummen der senteret også driver hjelpearbeid.
Betaler overvekten
Med en så stor last er det greit med kjempeposene til Ikea for ikke å snakke om poser som kan vakumeres ved hjelp av støvsuger’n.
– De er så kjekke, sier Åse Rønneberg. Hun dytter posen full, mens Bjørg får sugd den tom for luft, men overvekt blir det uansett med så mye tøy.
– Vi har opplevd at flyselskapene har vaert snille mot oss når vi forteller hva vi har med oss og hvor det skal til, forteller Marit.
Hvis ikke garanterer hun at damene betaler overvekten av egen lomme.
Og de settene som ikke blir med på ferden blir loddet ut på julelotteriet til kirken. Her går ikke en eneste maske eller kronestykke til spille.
Trenger varme klaer
Men hvorfor strikke luer, votter, sokker og jakker i ull til babyer på Filippinene?
– Jo, det er nødvendig, sier Marit. Det er ikke varmt der bestandig, og små nurk klorer seg av og til i fjeset, så votter kan vaere praktisk. Hun har opplevd at mammaene som får med seg de fine settene hjem, er veldig takknemlige.
Strikkeklubben møtes i kirkekjelleren en gang i uka. Da går det en rett og to vrange, en kaffe og to lefser.
Nå er stoler og sofaer dekket av sett i alle regnbuens babyfarger fra det duseste babygule til det kraftigste julerøde. Damene strikker stort sett etter samme lest, men her er det åpent for friske små vrangbord-initiativ og nusslige små snorer eller sløyfer. Alt skal pryde og varme små nurk fra Filippinene i løpet av neste år.