Frivillig avtale

▶ Flertallet i Stortingets presidentskap har stilt seg bak forslaget om lovendringen som, blant annet, gjør at «Kongen i statsråd kan pålegge regjeringsmedlemmene og statssekretaerene å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende har arbeidet med å fremme politiske eller naeringsmessige interesser».

▶ Saken er høyaktuell, ettersom elleve politikere i Solberg-regjeringen har bakgrunn som rådgiver eller konsulent i PR-byråer. VGs kartlegging viser at 13 prosent av regjeringens 87 statsråder, statssekretaerer eller politiske rådgivere har slik bakgrunn – deriblant justisminister Tor Mikkel Wara (Frp).

▶ Forslaget om lovendring, som ble fremmet av SV, får støtte fra Ap, Sp og Venstre. Det ligger således an til å bli vedtatt. Venstre sørger dermed for sprekk i regjeringen, ettersom Høyre og Frp vil stemme mot. I presidentskapets behandling bemerker Høyre og Frp at «en avgjørende innvending» er «den inngripende virkningen forslaget har på alminnelig avtalefrihet» og at «det i seg selv er uheldig om avtalt taushetsplikt i et forretningsforhold ikke respekteres av offentlige myndigheter».

▶ Det burde vaere selvsagt at de som styrer landet er åpne om hvem de har jobbet for før de inntar en posisjon som landets mektigste. Dette er, på ingen måte, i strid med avtalefriheten. Det ville heller vaere naturlig å snu problemstillingen: Hvis man ikke kan fortelle hvem man har jobbet for og på vegne av, bør man heller ikke gis tillit til å styre landet. Det er, tross alt, høyst frivillig å inngå en avtale om å bli statsråd, statssekretaer eller politisk rådgiver.