Det er enten for kaldt eller for varmt

Norge er for kaldt. Det må vi, vikingenes svaert fjerne etterkommere, bare fastslå som et faktum. Det aller meste av året er egnet til å gi både frostrier, alle mulige trivielle plager som forkjølelse og liknende, og mer alvorlige problemer som influensa, revmatiske lidelser og direkte frostskader.

En viss tilvenning gir jo livet som nordmann utvilsomt. Man laerer å kle seg etter forholdene, og i en viss grad laerer man seg å fryse. Vi skjønner forskjellen på ubehag og regelrett fare. Som beboere i ett av verdens rikeste land har jo mange av oss mulighet for å tilbringe deler av de kaldeste månedene i varmere trakter. Sørøstkysten av Spania er et område hvor svaert mange nordmenn velger å varme seg.

Problemet er at spanjolene også elsker å klage på vaeret. Det er den rene nasjonalsport. Like viktig som el futbol, mye viktigere enn tyrefekting, som stadig flere later til å betrakte bare som en utdatert tradisjon med dyreplageri. Que calor! For en varme! Hele sommerhalvåret, som ofte vaermessig strekker seg fra februar og ut oktober, er det for varmt. Så blir det brått for kaldt. Jeg hadde spart litt av årets sommerferie til månedsskiftet oktober/november, bare for å få oppleve en lokal kulderekord for oktober. Riktignok er ikke rekordkulde på Spanias solkyst verre enn en litt kjølig norsk sommerdag, men det kjentes friskt nok på flislagte betonggulv.

Luer, hansker, lange skjerf og store dunjakker. Både lokalbefolkningen og de mange langtidsturistene vet å kle seg opp, godt hjulpet av handelsnaeringen som rydder badetøyet bakover i butikkene for noen uker.