30 års kamp for gaven
Her, på «Praerien», ligger mye av årsaken til forrige ukes politiske drama i Porsgrunn.
– Her vokste jeg opp!
Vi er på Vallermyrene, i Sannavegen. Et område som folk i Porsgrunn bare omtaler som «praerien». Her foregår kampen om et dekar jord. I 30 år, helt siden 1988, har Gunnar Sørlie kjempet for tomta han fikk av sin far i 1966. Men kommunen nekter å fradele et dekar med landbruksjord. Den henviser til jordloven.
Politisk drama
– Det er opprørende. For meg handler det om å få det jeg har rett på. Det er tydelig at det er forskjell på de små og de store i samfunnet. Siden 2004 har kommunen tillatt at 156 dekar med landbruksjord blir nedbygd. Men denne søknaden sier de altså konsekvent nei til, sier Gunnar Sørlie som har fått hjelp av sine datter Lene S. Amlie til å kjøre saken til topps.
Forrige uke fikk saken også politiske konsekvenser. Robert Welfler fra Frp trakk seg fra Utvalg for Miljø og byutvikling, i protest mot det han mener er forskjellsbehandling. Som eneste representant stemte han for fradeling av tomta.
– Endelig en politiker med ryggrad og som tør å stå opp for folk flest, sier Gunnar Sørlie.
På sakskartet står det tørt: «Søknad om fradeling av boligtomt – gbnr. 382/29, Sannavegen 28 – klage på vedtak».
For Sørlie handler det om følelser og et prinsipp. Han måtte kjempe i to tiår før kommunen i det hele tatt ville akseptere at han kunne søke, siden han ikke sto som eier av gården.
Porsgrunn kommune har senere gått tilbake på dette. Det hører med til historien at garden i dag drives og eies av Gunnar Sørlie nevø, men at kommunen vedkjenner Sørlies rett til å søke om fradeling.
– Det er erklaeringen fra 1967 som er utgangspunktet for søknaden, og som man trygt kan si har vaert gjenstand for mye synsing fra både familie med advokater, og Porsgrunn kommune/Grenland Landbrukskontor gjennom en årrekke, skriver Gunnar Sørlie i en klage på det siste avslaget.
Han mener det har kommet
motstridende signaler fra kommuneadministrasjonen opp gjennom årene. Politikerne har fått innsyn i et brev fra tidligere byutviklingssjef Hanne Birte Hulløen.
«Byutvikling ser din rett til å overta en boligtomt fra gårdsbruket og mener at kommunen kan vaere behjelpelig med å komme fram til en god løsning her. Etter vår vurdering kan en mulig boligtomt vaere et areal inntil to andre boligeiendommer som tidligere er fradelt fra samme gårdsbruk,» skrev hun i 2010.
– Det må da forplikte, sier Gunnar Sørlie åtte år seinere.
Han har vaert i flere møter med politiske partier.
– I møtene med meg har de vaert positive, men så stemmer de mot å gi meg det som er min soleklare rett. Denne saken er så urettferdig at det er skremmende.
Halmstrået
Kommunens avslag skal nå behandles av Fylkesmannen, men det er bare et halmstrå for Sørlie.
Leder Trond Ingebretsen i Utvalg for Miljø og Byutvikling mener det er irrelevant å sammenlikne med saken på Nedre Lunde der bystyret har sagt ja til å bygge ned 30 dekar med landbruksjord.
– Bystyret har vedtatt en overordna arealplan. Den må vi følge. Arealplanen har tillatt boligbygging på Nedre Lunde, men på Vallermyrene sier bystyret at man ønsker landbruk. Og når det gjelder boliger på landbruksjord, så ser vi jo at Fylkesmannen legger inn innsigsesler over alt. Det er altså ikke rett fram, sier Ingebretsen og avviser dermed at Jørgen Hattemaker får dårligere behandling enn Kong Salomon.