Klar for EM-vinduet
Emilie Hegh Arntzen går inn i EM på utgående kontrakt i Vipers, men føler at det er både og.
Landslagsspilleren vet at et godt EM kan gi henne flere alternativer enn ny Vipers-kontrakt å gruble over.
– Men jeg vet også at jeg trives veldig godt der jeg er. I Vipers får jeg spille mye, spille Champions League og har en trener i Ole Gustav Gjekstad som jeg setter veldig høyt. Han betyr mye for karrieren min, sier 24-åringen.
Skadefokus
Kontraktpraten med Vipers er allerede i gang, og bakspilleren stresser ikke situasjonen.
– Livet er bra, melder Norges nummer 3.
Dagens møte med Tyskland innleder mesterskapet i Frankrike for Norges del.
Som alltid, er det gullsnakk rundt Thorir Hergeirssons lag.
Men praten om suksess har denne gang kommet litt i skyggen av praten om spillerne som ikke er med.
– Bite fra oss
Skiensjenta har verdens største sympati for medspillerne som måtte gi tapt for skader, men minner om at de spillerne som er friske og raske, og med i EM, heller ikke er så verst til å spille håndball.
– Jeg tror vi skal bite bra fra oss. Dessuten blir det ofte slik at andre står fram og tar ansvar når sentrale spillere ikke kan vaere med.
Med to EM-gull i bagasjen fra tidligere, er det en rutinert 24-åring som sørger for at Telemark er representert i mesterskapet i Frankrike.
Gripe sjansen
Men kanskje en som venter på mesterskapet hvor hun virkelig blomstrer?
– Jeg har veldig lyst til å få det til, og føler at jeg har fått en større og større rolle for Norge. Det er bare snakk om å gripe sjansen. Planen er å gjøre nettopp det.
Sjansene vil komme, men det er mange om beinet i den norske troppen.
Ikke ulikt det livet Hegh Arntzen lever som spiller i en Viperstropp som er satt sammen for å levere både hjemme og ute.
– Litt kjipt
– Begge er bra lag med gode spillere, sier hun.
Høsten har vaert god for telemarkingen, som merket en stigning fram mot EM-pausen.
– Det avsluttet veldig bra, og ble nesten litt kjipt at vi nå var ferdig med denne delen av sesongen. Det har vaert veldig gøy. Følelsen er at prestasjonene har løftet seg, sier hun som tar med seg den godfølelsen til Frankrike.
– Jeg vet hva jeg er god for, og bare gleder meg til å komme i gang. Nå har vi egentlig ventet lenge nok.