Mer enn laerlingtilskudd
Hører du en sentral politiker redusere satsing på yrkesfag til å kun handle om størrelsen på laerlingtilskuddet, så vet du at han eller hun har en dårlig sak.
Statssekretaer Atle Simonsen (Frp) skriver i Varden 24. november at jo, regjeringen satser på yrkesfag. Han underbygger dette med regjeringens økning av laerlingtilskuddet med ca. 21.000 kroner over fem år.
Min kritikk av regjeringens satsing på yrkesfag er ikke at laerlingtilskuddet ikke er økt, men at økningen ikke er finansiert. Det kommer ikke penger med regjeringens politikk, derfor blir dette bare gratis festtaler som fylkene må betale for. Og siden fylkene får mindre penger totalt, av den samme regjeringen, så må pengene hentes inn fra dagens tilbud i de videregående skolene.
Det som skjer når regjeringen øker laerlingtilskuddet er at fylkeskommunen må betale bedriftene et større beløp per laerling. Regjeringen betaler ikke for økningen, fylkeskommunen gjør dét. Derfor er det ikke tilstrekkelig for å satse på yrkesfagene at regjeringen skrur opp prisen på laerlingene, selv om det er en god gulrot å gi bedriftene.
Over fem år har Telemark bare fått mellom 10 og 12 millioner for å betale for det økte laerlingtilskuddet. Dette bakes inn sammen med alle andre tillegg, kutt og prisstigninger. Men beløpet er ikke større enn at det knapt tilsvarer de økte kostnadene for 2019 alene. Altså, Simonsen må få med seg at de reelle kostnadene ved laerlingtilskuddet øker like mye på ett år, som regjeringen har vaert villig til å investere til sammen over fem år. Fylkeskommunen tar fem steg for hvert skritt regjeringen tar.
Vi trenger en ny finansieringsordning for formidling av laerlinger, som ikke kun baserer seg på antall 16-18 åringer i et fylke eller gratis festtalepunkter, men som faktisk belønner fylkene for å formidle laerlinger ut til bedrift.