Vi lever i en istid
Vi lever idag i en istid, en geologisk periode kjennetegnet ved at store deler av kloden er dekket av is.
Vi befinner oss for øyeblikket naer midten av en relativt varm periode av en ellers kald tidsalder, en interglasial. Det har vaert flere slike de siste 750.000 årene. De store variasjonene henger sammen med ulike faktorer som kontinentenes drift, havstrømmer som eksempelvis El Nino og La Nina. Videre variasjoner av jordas bane rundt sola, og helningen i forhold til sola. Så har vi solaktivitet og kosmisk stråling, Med liten solflekkaktivitet er det kaldt, ved mye solflekker blir det varmere på jorden.
Klimaet har svingt voldsomt de siste årene, fra 900- til 1300-tallet var det varmt, vikingene drev jordbruk på Grønland, det var varmt over hele kloden. England hadde middelhavsklima, Sør-Norge hadde klima som Frankrike i dag. Vaeret har også svingt voldsomt. Fra våren 1315 til høsten 1322 regnet det mer eller mindre hele tiden. Det ble hungersnød, alt var ødelagt. På 14-1500-tallet var det også voldsomme stormer der tusenvis av mennesker druknet. Så kom det 250 år med kulde fra 1500- til ut på 1800-tallet. Isbreene vokste over hele verden.i 1828 var CO2 på 440 ppm i atmosfaeren, altså mere enn nå selv om det ikke fantes biler.
Men fra 1885 til 1940 var det varmt, saerlig i 1930-årene. Det store omslaget kom i 1918. Da ble det stadig mildere. Middeltemperaturen fra november til mars er siden omslaget i 1912 til 1918 steget med hele 7 grader, sommertemperaturen med en grad. I 1930-årene var det like lite is ved Svalbard og Grønland som nå.
I Aftenposten 17. august 1937 står det: Professor Kurt Wegener i et isfritt Svalbard. Han så adskillige forandringer i fjorder og sund. Der det før var umulig å komme frem på grunn av drivis var det nå isfritt i Hornsund, Bellsund og Isfjord. 14. julibreen Cross Bay hadde trukket seg mye tilbake. I Aftenposten 18. oktober 1937 sier skipper Gustav Jensen på Blåsel at selv i oktober var det isfritt i alle fjorder, og alle isbreer på Spitsbergen er gått kraftig tilbake.
Antarktis har vaert dekket av is i 30 millioner år, Nordpolen har vaert det i 2,5 millioner år. Kloden har forandret seg dramatisk, det er forsteinete palmer på Svalbard. Det er funnet benrester etter krokodiller i Rhinen, under utgravingen av metroen i London fant de benrester etter elefanter og løver.
CO2-hysteriet er tidenes svindel med juks og fanteri. Det hele dreier seg om big business. Mange forskere har trukket seg, de sier det er det verste de har vaert med på. Falske underskrifter, juks med temperaturer. FNs klimapanel innrømmer nå feil. NASA har manipulert temperaturdata.
Når det gjelder CO2 så sier Henrys lov at først så stiger temperaturen, så øker CO2. i 1828 var det CO2 på 440 ppm og i 1942 etter de varme 1930-årene var CO2 på 440 ppm. Leser i dag siste måling i oktober nå i 2018 er CO2 på 406 ppm. Den siste er målt på Mauna Lao på Hawaii. De sier dette er det høyeste som noen gang er målt. Hvordan er det mulig når den var på 440 ppm i 1828? Hvem har rett? På Hawaii er det vel en selvfølge at det er høyt siden det er veldig varmt der. Som sagt først stiger temperaturen, så CO2, Henrys lov. Dessuten så er det solen som varmer opp havet, ikke CO2.
Menneskene slipper ut kun 4 prosent av CO2. og det har ingenting med klimaendringer å gjøre, det ordner kloden selv, ingen kan stoppe det. Hvis man vil gjøre noe med forurensning som monner, så burde man gi strøm til den neste milliarden med mennesker som ikke har strøm og fyrer på bål. Da vil man bli kvitt millioner av bål og stoppe hugst som bidrar til ørkenspredning.