Varden

Vi lever i en istid

- Porsgrunn Frp

Vi lever idag i en istid, en geologisk periode kjennetegn­et ved at store deler av kloden er dekket av is.

Vi befinner oss for øyeblikket naer midten av en relativt varm periode av en ellers kald tidsalder, en interglasi­al. Det har vaert flere slike de siste 750.000 årene. De store variasjone­ne henger sammen med ulike faktorer som kontinente­nes drift, havstrømme­r som eksempelvi­s El Nino og La Nina. Videre variasjone­r av jordas bane rundt sola, og helningen i forhold til sola. Så har vi solaktivit­et og kosmisk stråling, Med liten solflekkak­tivitet er det kaldt, ved mye solflekker blir det varmere på jorden.

Klimaet har svingt voldsomt de siste årene, fra 900- til 1300-tallet var det varmt, vikingene drev jordbruk på Grønland, det var varmt over hele kloden. England hadde middelhavs­klima, Sør-Norge hadde klima som Frankrike i dag. Vaeret har også svingt voldsomt. Fra våren 1315 til høsten 1322 regnet det mer eller mindre hele tiden. Det ble hungersnød, alt var ødelagt. På 14-1500-tallet var det også voldsomme stormer der tusenvis av mennesker druknet. Så kom det 250 år med kulde fra 1500- til ut på 1800-tallet. Isbreene vokste over hele verden.i 1828 var CO2 på 440 ppm i atmosfaere­n, altså mere enn nå selv om det ikke fantes biler.

Men fra 1885 til 1940 var det varmt, saerlig i 1930-årene. Det store omslaget kom i 1918. Da ble det stadig mildere. Middeltemp­eraturen fra november til mars er siden omslaget i 1912 til 1918 steget med hele 7 grader, sommertemp­eraturen med en grad. I 1930-årene var det like lite is ved Svalbard og Grønland som nå.

I Aftenposte­n 17. august 1937 står det: Professor Kurt Wegener i et isfritt Svalbard. Han så adskillige forandring­er i fjorder og sund. Der det før var umulig å komme frem på grunn av drivis var det nå isfritt i Hornsund, Bellsund og Isfjord. 14. julibreen Cross Bay hadde trukket seg mye tilbake. I Aftenposte­n 18. oktober 1937 sier skipper Gustav Jensen på Blåsel at selv i oktober var det isfritt i alle fjorder, og alle isbreer på Spitsberge­n er gått kraftig tilbake.

Antarktis har vaert dekket av is i 30 millioner år, Nordpolen har vaert det i 2,5 millioner år. Kloden har forandret seg dramatisk, det er forsteinet­e palmer på Svalbard. Det er funnet benrester etter krokodille­r i Rhinen, under utgravinge­n av metroen i London fant de benrester etter elefanter og løver.

CO2-hysteriet er tidenes svindel med juks og fanteri. Det hele dreier seg om big business. Mange forskere har trukket seg, de sier det er det verste de har vaert med på. Falske underskrif­ter, juks med temperatur­er. FNs klimapanel innrømmer nå feil. NASA har manipulert temperatur­data.

Når det gjelder CO2 så sier Henrys lov at først så stiger temperatur­en, så øker CO2. i 1828 var det CO2 på 440 ppm og i 1942 etter de varme 1930-årene var CO2 på 440 ppm. Leser i dag siste måling i oktober nå i 2018 er CO2 på 406 ppm. Den siste er målt på Mauna Lao på Hawaii. De sier dette er det høyeste som noen gang er målt. Hvordan er det mulig når den var på 440 ppm i 1828? Hvem har rett? På Hawaii er det vel en selvfølge at det er høyt siden det er veldig varmt der. Som sagt først stiger temperatur­en, så CO2, Henrys lov. Dessuten så er det solen som varmer opp havet, ikke CO2.

Menneskene slipper ut kun 4 prosent av CO2. og det har ingenting med klimaendri­nger å gjøre, det ordner kloden selv, ingen kan stoppe det. Hvis man vil gjøre noe med forurensni­ng som monner, så burde man gi strøm til den neste milliarden med mennesker som ikke har strøm og fyrer på bål. Da vil man bli kvitt millioner av bål og stoppe hugst som bidrar til ørkenspred­ning.

 ?? FOTO: TORE MEEK / NTB SCANPIX ?? MERKER ENDRINGER: Is på• en av fjordene på• Svalbard. Svalbard og Arktis er det område i verden hvor klimaendri­ngene merkes mest og først. Det var like lite is i 1930-årene som i dag, skriver artikkelfo­rfatteren.
FOTO: TORE MEEK / NTB SCANPIX MERKER ENDRINGER: Is på• en av fjordene på• Svalbard. Svalbard og Arktis er det område i verden hvor klimaendri­ngene merkes mest og først. Det var like lite is i 1930-årene som i dag, skriver artikkelfo­rfatteren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway