Mer av det samme fra
Hvis det er positivt å ikke skille seg ut, har Honda CR-V truffet perfekt.
Honda CR-V er en av pionerene blant de mellomstore SUV-ene. Den kom første gang på markedet i andre halvdel av 1990-tallet og har vaert en bestselger siden. På verdensbasis er har salget steget jevnt og trutt fra år til år. I fjor ble det levert mer enn 370.000 eksemplarer av bilen.
I Norge er det mer rufsete. De siste årene har salget sunket ganske kraftig, fra 1883 biler i 2013 til 378 i fjor, ifølge statis- tikken til Opplysningsrådet for Veitrafikken. Dette illustrerer den teknologiske utviklingen som preger det norske bilsalget. For CR-V har vaert en konvensjonell SUV, og i den nye utgaven er den fortsatt det. Ganske snart vil den bli tilgjengelig med en hybriddrivlinje, noe som kanskje kan få litt fart på salget igjen. Inntil da er det bensinversjonen med automatgir, firehjulstrekk og 194 hestekrefter som er mest aktuell for norske kjøpere.
Midtsjikt
Prismessig ligger bilen i midtsjiktet i sitt segment, omtrent som en tilsvarende Volkswagen Tiguan, litt dyrere enn en Mazda CX-5 og et stykke under premium-variantene.
CR-V har de samme problemene som de andre bilene i dette segmentet: Utvalget er enormt. Så å si hver eneste bilprodusent har en familie-SUV. Da CR-V var en fersk modell, var verden annerledes.
Segmentet er også litt kinkig på en annen måte. På den ene siden bør bilene skille seg ut, slik at de ikke drukner i identiske konkurrenter. På den annen side er ikke kundene her av de mest dristige, så det å vaere spesiell er heller ikke noen fordel.
Vrient marked
Per i dag har ikke Honda en sta- tus som gjør at folk automatisk blir interessert når det kommer en ny modell. Det er neppe så mange som får med seg at femte generasjon CR-V er her. Noe som er vrient, da det norske bilmarkedet er ekstremt nyhetsdrevet. Kundene er i mindre og mindre grad merketro, de vil rett og slett ha det mest moderne.
Trinnløs
Produsenten har altså valgt å legge CR-V på en middellinje, med et beskjedent ytre og et gjennomsnittlig indre. Interiøret er greit, men det kunne tilhørt en fem år gammel bil. Skjermen i midten er forholdsvis liten, og noen helhetlig de- signidé er det ikke mulig å få øye på, men det fungerer fint.
Testbilen har firehjulstrekk, av den typen som normalt kjører kraft til forhjulene og sender kraften bakover når det trengs. Motoren på 193 hestekrefter er koblet mot en trinnløs automatgirkasse. Dette ofte en løsning som tar all piff fra motoren, men til å vaere trinnløs er denne girkassen helt ålreit girkasse. Det er ikke mulig å kalle bilen sprek, men den har krefter nok, og de leveres på en behagelig måte. Det som skuffet litt, var drivstofforbruket, som ble ganske høyt uten at bilen ble kjørt saerlig hardt.
I det hele tatt er det komfort som synes å vaere målet, hvil-